– Jeg hadde aldri drømt om det, og var ikke klok nok til å si nei. Det er ikke bare enkelt, men jeg får prøve å leve med det. Jeg må respektere at noen vil beære meg på den måten, men jeg velger å dele æren med alle de ­enkeltmenneskene jeg har prøvd å trekke frem gjennom det historiske forfatterskapet mitt. ­Bøkene om Englands­farten, svensketrafikken, etterretningstjenesten og ikke minst de lokale historiebøkene, er fulle av navn. Jeg har vært nøye med å få med flest mulig – de er stolpene i den lokale historien, og fortjener like mye ære som meg selv.