– Privilegiene­ våre smuldrer­ opp

– Det er en forfatters privilegium å bli konfrontert med slike sitater uten å måtte begrunne dem.

Vårt Lands utsendte har akkurat lest opp et sitat fra Fluktens nødvendige blindveier, 80-årsjubilanten Øystein Lønns siste roman.

LES ANMELDELSEN AV BOKEN: Flukten er nødvendig. Men er blindveien det?

Forfatteren sitter tilbakelent i sofaen på Hotell Bristol mens han lett motvillig forklarer sitt litteratursyn. En skjønnlitterær forfatter skal ikke måtte legge personlige analyser og ­meninger på bordet i møte med sine oppdiktede personer.

– Men at vi i dag beveger oss mot høyre er helt åpenbart. Det er for enkelt å si at det bare er sånne blåbrune understrømninger vi iakttar. Strømningene går på kryss og tvers av hver­andre og de færreste er i stand til å ­registrere dem.

Mange navn

Det er 50 år siden Lønn debuterte med novelle­samlingen Prosesjonen.

Mye har blitt skrevet om ham siden: Lønn var visstnok forfatternes forfatter, fram til han, takket være Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, ble folkets forfatter på midten av 1990-tallet. Han er antydningens mester og skriver fram personer som bedriver mer eller mindre usedelige aktiviteter som et resultat av en usigelig kjedsomhet. Han refererer stadig til jazz og har en særegne rytme i språket.

LES OGSÅ: Bærer pistol som beskyttelse mot flyktninger – ligger an til å bli president

Og ikke minst: Lønn har i flere tiår tematisert ulike former for flukt i tekstene sine.

I Fluktens nødvendige blind­veier blir vi introdusert for et kontinuerlig feilkommuniserende­ par, mer eller mindre tro mot hverandre og andre, som tre dager i året møtes i en typisk lønnsk ­augustby på kanten av havet.

Den ene – Helen – en begavet bratsjist og tidligere, men kanskje evig, flyktning, den andre – Svend – en politijurist som nærmest av dumskap, med Lønns egne ord, finner seg selv i en stilling der han så godt som daglig utviser flyktninger som oppholder seg ulovlig i landet.

Former for flukt

Svend og Helens historie er på ingen måte overforklart. Hvem som flykter fra hva og hvorfor, er bare delvis klart. Men tematikken – flyktninger og flukt – er smertelig relevant.

– Helt fra jeg bodde i Barcelona­ på 1950- og 60-tallet har jeg vært omgitt av flyktninger. Gjennom hele mitt forfatterliv har jeg møtt på flyktninger. I Barcelona kom de gjerne fra Øst-Europa, de var polakker, tsjekkere, men også amerikanere.

LES REPORTASJEN FRA CEUTA: Her stoppar flukta mot Europa

Lønn humrer.

– Men amerikanerne flyktet gjerne av andre grunner. Du vet, det er mange måter å flykte på.

I årene rundt 1990 tilbrakte Lønn mye tid i de baltiske stater. Delvis siden det var til disse små språkene han først ble oversatt.

Han innrømmer at det kan være forklaringen på hvorfor skipene som frakter flyktninger til den lille, lønnske byen kommer fra Riga. At det kanskje er derfor ­enkelte bord er dekket med duker i estiske mønstre. Derfor kom Helen­ en gang flyktende over Østersjøen.

– Baltere oppfatter seg jo nærmest som nordiske. Samtidig ble jeg overrasket over hvor ulike de er fra oss. Jeg var der mye i årene før og etter at de sovjetiske troppene trakk seg ut. De har opplevd ting nordmenn flest, også Svend, ikke kan forestille seg.

Lønn beskriver de som kom som en konsekvens av «det store sammenbruddet i øst» som en opprinnelig form for flyktninger. Det er dem han kjenner, dem han vil beskrive, men det betyr ikke at de ikke er betegnende for flyktninger som sådan.

– Jeg skriver ikke et ord om Syria. Men jeg lar Svend si at det han frykter mest, er den forestående religionskrigen. Min jobb som forfatter er å observere og ta tak i samtidas understrømninger. Svend jobber med å kaste ut flyktninger hver dag. Han blir motvillig klar over at han er på kollisjonskurs med egne verdier.

Dilemma

I noen århundrer har vi bekjent oss til et ideal om at alle mennesker er like mye verdt. Et ideal vi ikke alltid har like lett for å omsette til handling. Når Svend må utvise Eds, som Helen kjenner både godt og intimt, står han med ett ansikt til ansikt med dette dilemmaet. Samtidig går det opp for ham at Helens flukt på langt nær er over.

– Svend kunne egentlig vært hva som helst. Han ble jurist mest av dumskap. Han kjedet seg i fire år på juridisk fakultet mens han skrev kryssord for aviser. Og så endte han litt tilfeldig opp med å kaste ut flytninger.

LES OGSÅ: Emil André Erstad har mistet troen på åpne grenser

Smuldrende privilegier

På vei for å gjøre det unevnelige, faller påstanden som ble nevnt i dette intervjuets innledende setning:

«Du er snekret sammen av omstendigheter som en dag vil ende med at du begår et mord uten at du er forberedt på det. Du er blant dem som kaver i siste fase av en langvarig gjæringsprosess. Vi er i ferd med å gjøre helomvending. Det meste her til lands har forandret seg.»

– Som forfatter er min jobb å antyde. Og det sitatet du har funnet fram til der, er nok den klareste måten jeg kan si det på. Å uttrykke det klarere, vil være å forflate. I dag kaster vi om oss med unnskyldninger for å stramme inn, men er knapt klar over hvorfor.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ifølge Lønn ser vi ikke at vår relative velstand, i likhet med det meste annet, er forbigående.

– Vi vil så gjerne sikre vår egen rikdom og tror at den skal vare. Jeg vet ikke, jeg kan ikke og jeg vil ikke vite hva som vil skje. Jeg har ikke skrevet det eksplisitt i en roman, men du kan få meg til å si det i et intervju: En god del av de privilegier vi har hatt, de er i stand til å smuldre opp.