Kultur

Presten er det som skiller

Synet på prestens rolle et helt avgjørende skille mellom katolikker og protestanter.

– Det gjelder å forstå hva som her rives i stykker når det gjelder forståelsen av kirken, sa professor Bernt Oftestad etter å ha hørt prost Trond Bakkevig gjøre rede for Luthers syn på prestens rolle.

Prestens makt var tema for det tredje møtet på Litteraturhuset i Oslo mellom Oslo katolske bispedømme og Oslo bispedømme i Den norske kirke i anledning Luther-jubileet.

– Vi håper å kunne føre noen av samtalene som endte i konflikt under reformasjonen videre i et litt bedre klima, sa møteleder Øystein Lund. Han er stiftskapellan i Oslo katolske bispedømme og tidligere luthersk prest.

Deler ut nåde

Trond Bakkevig tok utgangspunkt i tesene om avlaten Luther framsatte i 1517, og poengterte at Luther da fortsatt regnet seg som katolikk. Han polemiserte ikke mot læren om skjærsilden eller mot at prester kunne pålegge folk botsøvelser. Men han la vekt på at de skulle ha som formål å gjøre oss til bedre mennesker og gavne vår neste.

LES MER: Den fremmede reformasjonen

– Men Gud er den eneste som har makt i det hinsidige. Pavens og prestenes makt er begrenset til denne verden. Derfor protesterte Luther mot at man kunne kjøpe seg fri fra det som skjer etter døden, og heller ikke fra anger og bot, forklarte Bakkevig.

Luther godtok at presten er en stedfortreder for Gud. Men paven - og dermed presten - kunne ikke ettergi skyld. Han kunne bare bekrefte at Gud tilgir.

I tesene er prestens embete å formane til gode gjerninger og dele ut nåde.

– Presten kan dele ut nåde, men ikke sin egen nåde, bare Guds, sa Bakkevig.

Misjonærembete

Noen år senere la Luther og hans tilhengere fram den augsburgske bekjennelsen, som fortsatt er hva Den norske kirkes prester er forpliktet på. Der er det flere punkter som handler om prestens embete. Det heter at det er troen som frelser, men for at vi skal komme til tro, er det innstiftet et embete som forvalter ordet og sakramentene.

– Prestens embete er altså et misjonærembete, men det har også som oppgave å bidra til å bygge troen. Troen skal føre til at vi mottar nåde og gir den videre, sa Bakkevig.

Den lutherske kirke har altså et presteembete, og bare de som er rett kalt av kirken kan forvalte dette embetet.

– Forvaltningen av ordet og sakramentene skal ikke være overlatt til tilfeldighetene og ikke til hvem som helst. Kirken kaller prestene til å være Guds stedfortreder. Men det gir ingen annen makt enn å sikre at ordet blir forkynt og sakramentene forvaltet. Ord og sakramenter skal føre til tro, ikke til kirkelig maktbruk, sa Bakkevig.

To sverd

Luther selv ble jo utsatt for kirkens makt, og bemerket at kirken har to sverd, både det åndelige og det verdslige. Det gjør paven til en fryktinngytende tyrann, skrev han.

– Luther mente den kirkelige og borgerlige makt ikke måtte blandes sammen, og viste til Jesu ord om at «mitt rike er ikke av denne verden», sa Bakkevig. Han vedgikk at Luther i praksis var nær ved å gå inn for hellig krig mot muslimene, og at hans allianse med de tyske fyrstene førte til en statskirke der staten fikk makt i kirken.

LES MER: Protestantisk tro gjør Norge godt

– Men begge våre kirker kan takke Luther for hans oppgjør med læren om de to sverd. Det er vi fortsatt ikke ferdig med, sa Bakkevig, og illustrerte det med debatten om hvordan kirken skal engasjere seg i aktuelle politiske spørsmål.

– Det er avgjørende at vi alltid reflekterer over hvordan det utilsiktet kan ramme enkeltpersoner, sa han.

Prestens autoritet

Det presteembetet som Bakkevig skisserer, kan også en katolikk være enig i, så langt det rekker. Men det mangler noe helt vesentlig, var Bernt Oftestads reaksjon.

– Den lutherske reformasjon bevarer det ministerielle embetet. Det er et av aspektene ved katolsk embetsteologi. Men i den katolske kirke kommer noe i tillegg. Presten er ikke bare en institusjonell tjener. Han har også fått en autoritet til å forvalte kirkens offer og til å være dommer i skriftemålet – ved å løse fra synd og markere at regler er brutt.

Men Oftestad mente det er misvisende å bruke ordet makt om denne siden ved prestens rolle, for det er ikke et maktbruk med verdslige midler det er snakk om. Han ville heller bruke det latinske ordet potestas, som delvis kan oversettes med myndighet.

– Når en rett kalt og innviet prest leser innstiftelsesordene, har han en potestas som forvandler brød og vin til Kristi legeme og blod, sa han.

Ikledd Kristus

Etter katolsk lære er Kristi offerlegeme på Golgata til stede på alteret i messen. Men forsamlingen er også Kristi legeme.

– Legemet på alteret og legemet i kirken blir forent på en mystisk måte. Vi blir forent med Jesu selvutgivende liv. Og da er presten avgjørende, fordi presten handler på Kristi vegne. Han er ikke bare en representant for Kristus, men han er ikledd Kristus, sa Oftestad. Dette er noe som skjer ved ordinasjonen, som i den katolske kirke er et sakramente.

LES MER: Luther fremmet bokbransjen

– I forståelsen av prestens ordinasjon bryter det på dypt navn, nemlig på forståelsen av rettferdiggjørelse og helliggjørelse, sa han.

Han mente reformasjonen har en problematisk forståelse av tro og gjerninger. Hvis vi blir frelst ved troen alene, hvordan kan man da si at vi bør gjøre gode gjerninger? Da ender man opp med en lovisk forståelse av helliggjørelsen, mente Oftestad, og viste til alle de regler for rett liv som de lutherske kirker etter hvert utviklet.

– Den katolske kirke tror at den troende skal nå fram til saligheten, men det som er gitt ved dåpen og troen skal utvikles til hellighet. Her kommer skillet. En katolikk vil si at mennesket blir forvandlet ved embetets tjeneste, sa Oftestad.

Lydighet.

En katolikk skal være lydig mot presten fordi presten har et hyrdeansvar for de troende.

– Kirken er et mystisk folk, men også et rettsinstitutt som kan hjelpe mennesker til å holde seg på veien til salighet. Min prest har ansvar for at jeg skal bli frelst, sa Oftestad.

Bakkevig mente at det skarpe skillet mellom tro og gjerninger i den augsburgske bekjennelsen skyldes at den ble til i en situasjon der man opplevde noe var truet, som det var viktig å holde fast ved. Også lutheranere tror at kirken er Kristi legeme og holder sammen tro og gjerninger.

– Men for oss er det ikke slik at presten har et ansvar for at menigheten blir frelst. Det er frigjørende at vi ikke har makt over skjærsilden, men at Gud er alene om å vite hva som er på den andre siden, sa han.

Felles nattverd

Er det synet på presten og messeofferet som gjør at felles nattverdfeiring er umulig, ble det spurt fra forsamlingen på Litteraturhuset. Og begge innlederne svarte bekreftende på det.

– Vi tenker at vi har vi i vår kirke har en sann nattverd og et åpent nattverdbord for alle døpte. Vi får nok aldri felles nattverdforvaltning. Men jeg håper den katolske kirke kan åpne sitt nattverdbord for alle døpte, sa Bakkevig.

– For oss er dette et spørsmål om pastorale løsninger. Det finnes en elastisitet her. Men det er noe helt annet å nedfelle noe som kirkerett, sa Oftestad, og nevnte felles nattverd for ektefeller der bare den ene er katolikk som et eksempel. Men han syntes det er krenkende når lutherske prester skryter av at de har fått nattverd i katolske sammenhenger.

– Det er en forakt for egenarten. Om jeg gikk til alters i en luthersk kirke, ville jeg avlegge falsk vitnesbyrd, sa han.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur