Kultur

Praktfullt om meiser, sorte, blå og gule

Nå når de fuglene som har vettet i behold har reist til varmere strøk, er det noen som holder stand her i kulda, og blant dem er meisene.

Det er en tøff tilværelse å være meis i vårt kalde land, særlig om vinteren. Derfor tar meisene sine forholdsregler og samler seg om høsten i store og små flokker som streifer omkring, enten det er i skogen eller i kulturlandskapet.

LES OGSÅ:

Andre også

Ikke bare er det meiser i meiseflokkene heller, det er gjerne både trekrypere og fuglekonger. Sistnevnte er Norges minste fugl og selve testen på hvordan det står til med den menneskelige hørselen, der den gir fra seg sin særpregede, høyfrekvente lyd. Hvis du kan høre den, da har du fortsatt mye av hørselen intakt.

Andreas Tjernshaugen arbeider til daglig med leksikon. Men han er vokst opp i en familie av fuglevenner og avslører både stor kunnskap om og kjærlighet til våre flygende venner.

Hjemme på Nesodden sørvest for Oslo har han hagen full av fuglekasser, deriblant en med kamera som han skriver en del om i denne herlige vesle boka.

LES OGSÅ:

Forskjellige

Den handler for det meste om de to meisene de fleste av oss kjenner best, nemlig blåmeis og kjøttmeis. Det er to slektninger som viser seg å være ganske forskjellige når det kommer til stykket, selv om de har mange ytre fellestrekk og gjerne spiser av det samme matfatet.

For eksempel kan en kjøttmeis ha et territorium som gir plass til flere blåmeiser. Det kan gi litt krangel om reirhull, men eller skaper det ikke noen problemer om de lever side om side.

Riktignok kan kjøttmeiser herme etter blåmeissang om våren, men det motsatte skjer aldri. Forskerne spekulerer på om det er for å skremme bort blåmeisen, eller om de rett og slett har lært seg naboens triller ved en feiltakelse.

LES OGSÅ:

Forskning

Tjernshaugen har lest seg opp på internasjonal forskning på meiser og besøkt eksperter i Oxford, foruten den norske professoren Tore Slagsvold som har drevet mye spennende forskning rett utenfor Oslo.

Med skitne knep som kryssfostring vil han for eksempel se hva som hender hvis et intetanende blåmeispar får byttet ut alle eggene sine med eggene til kjøttmeisen i nabolaget og omvendt.

Det kan ende tragisk, med kjøttmeiser som vokser opp i den tro at de er blåmeiser og ikke får noen videre suksess når de prøver å legge an på en blåmeishunn.

Derimot la ikke kjøttmeisene om til fullstendig blåmeissang, sanginstinktet sitter med andre ord dypere enn som så.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hemmelig?

Om Tjernshusgen røper så mange dramatiske hemmeligheter fra meisenes liv, vet jeg ikke. Jeg vil heller si at han gir oss noen glimt inn i hva vi mener å vite om dem. Og dessuten noen jordnære beskrivelser av sin egen og hans families liv med meisene som naboskap. Og han skriver på en måte som røper at han har en barnebok på samvittigheten fra før. Det preger hele tonen i boka på en positiv måte og gjør dette til en veldig trivelig lesning mens høstmørket kryper innpå husnåver og foringsplasser.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur