Kultur

– Politikerne har ikke sagt nei til dette, fordi de er fascinert av alle disse startup-selskapene fra Silicon Valley

El-sparkesykler har inntatt bybildet i hele Europa. De er blitt selve symbolet på mannen i gatas avmakt.

«Silikolonisering» er hva han kaller det, Éric Sadin. Han skrev i 2016 boken La Silicolonisation du monde (silikoloniseringen av verden). I et intervju med den franske avisen Le Figaro, sier han at det er nettopp dette som skjer i dag gjennom el-sparkesyklene.

De har inntatt byer i hele Europa. Men det populære transportmiddelet er i Frankrike blitt gjenstand for politisk drakamp, en som handler om langt mer enn tohjulingen.

Superkule?

I Oslo har to selskap etablert seg. I Paris startet elsykkel-hysteriet allerede i fjor. Nå er det 13 slike tilbydere i den franske hovedstaden. Trenden har imidlertid opphav i California, og ifølge Éric Sadin representerer den en livsstil som politikerne burde – men ikke klarer å si nei til:

– Politikerne har ikke sagt nei til dette, fordi de er fascinert av alle disse startup-selskapene fra Silicon Valley. Og hvordan skal de ikke kunne ønske disse firmaene velkommen, som er skapt av disse unge menneskene, som alle kler seg på en superkul måte? Hvordan kan de si nei til slike nyvinninger? spør Éric Sadin retorisk.

Han sier til Le Figaro at selskapene fremstår som at de gestalter tidsånden. De hører til en ideologi som handler om «å gli fritt gjennom en overfylt by».

– Dette er surfingens forestilling, en som handler om individuell frigjøring, om å være en nomade som møter trafikkorker og det trykkende bylivet, sier han.

Pianist påkjørt

Le Figaro sammenligner trenden med Uber og Airbnb. Sistnevnte utfordret taxi- og hotellnæringen. Nå er det fotgjengerne som skubbes ut av gatene.

Debatten er ikke blitt mindre etter franske medier meldte at pianisten til Les Rats, den prestisjefylte ballettskolen ved Operaen i Paris, fikk et alvorlig brudd i høyre arm etter et sammenstøt med en sparkesykkel.

Til Le Parisien sier Isabelle Albertin at hun ante fred og ingen fare da hun brått ble påkjørt bakfra.

Offisielle ulykkesstatistikker glimrer imidlertid med sitt fravær. Men foreningen '60 millioner fotgjengere' uttaler at mange franskmenn nå har fått nok. Mens leger forteller om betraktelig økning i kjeve- og hodeskader.

«Pirater»

Også det grønne imaget møtes av stadig sterkere motforestillinger. Syklene har 28 dagers levetid, og det har vist seg at arbeiderne som er sysselsatt for å lade dem om natten og distribuere dem, har elendige arbeidsforhold. Syklene står strødd på fortauene. Mange av dem er også havnet i Seinen, elven som flyter gjennom Paris.

Det har fått en av Paris' bydelsordførere har anklaget tilbyderne for å «oppføre seg som pirater».

– De koloniserer offentlig rom, respekterer ikke arbeidsrett, ei heller bærekraftig utvikling, uttalte Jérôme Coumet.

Det alle venter på er at sparkesyklingen blir nasjonalt lovregulert. Nasjonalforsamlingen jobber for tiden med å revidere veitrafikkloven. Blant de viktigste forslagene, er at el-sparkesykler bare skal være tillatt på veier og sykkelveier. Paris har allerede vedtatt dette. Fra og med september risikerer man 135 Euro i bot for å kjøre på fortauet.

Gule vester

Den politiske motstanden mot sparkesyklene ble tydelig da 'De gule vestene' satte fyr på dem under en aksjon tidligere i vår. Sparkesykkel-vandalisme er allerede utbredt i USA, og er et populært motiv på sosiale medier. Men for Paris' del, trekkes saken inn i forbindelse med neste års lokalvalg. François Hollands gamle rådgiver og sosialistpartiets ordførerkandidat i Paris, Gaspard Gantzer, sier dette til Le Figaro:

– Sparkesyklene kom på en anarkistisk måte, i en ultraliberal kontekst, uten noen som helst slags rammer.

Og Gantzer vil ha forbud, slik man har innført både i New York og Chicago:

– Det er nødvendig å sette seg i respekt, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur