Bøker

Poet Kjersti Wøien Håland gir bort inntektene fra sin nye diktsamling

Poet Kjersti Wøien Håland ber oss slutte å hisse oss opp over ­veganske julebord og heller tenke på dem som faller utenfor. ­

Det begynte, som bøker sjelden gjør, som en jule­kalender. Poet og manusforfatter Kjersti Wøien Håland ville lage en poesi-julekalender, og skrive­ ett nytt dikt hver dag. Hun la diktene ut på Instagram,­ og ­etter hyggelige tilbakemeldinger gjentok hun suksessen året etter. Nå er ­diktene samlet i boka Ikkje vekk dei vaksne.

– Adventstiden er veldig mangefasettert: Det skal være så koselig med stearinlys, og den barnslige gleden når den første snøen kommer. Samtidig er det en veldig ensom og vanskelig tid for mange, blant andre de som går mye ute. Det er en kontrastfylt tid. Det er et godt utgangspunkt for å skrive dikt. De beste diktene har jo gjerne en kontrast i seg.

Tomme symboler

Adventsdiktene foregår i en kald verden preget av ensomhet. Men det finnes også en utstrakt hånd i diktene: det er plass i min snøhaug / om du må grave deg ned i tide, skriver Wøien Håland.

Hun har ikke noe religiøst forhold til julen, men Wøien Håland er opptatt av at tradisjonen betyr noe i seg selv.

– Jeg ville vise hvor mye av gleden vår som kommer fra å møtes. Kjernen i julen er jo bare å være sammen.

I diktene åpner Wøien Håland opp for mange forskjellige ­måter å feire jul på. Både de som se Tre nøtter til Askepott og de som jobber kveldsvakt på sykehjemmet, er med. Men i stedet for å tynne ut julen og ta liv av symbolene, handler det om inkludering.

– Noen vil ikke ha noe med julen å gjøre i det hele tatt, og dem vil jeg også ha med. Det er mange som misliker julen og synes den er påtrengende, og føler seg ekskludert. Hva om vi prøver å få med dem også?

Vegansk julebord

– Julen er en spesielt fin tid til å tenke på de som er utenfor. I stedet for å fokusere på hva vi i familien har til felles, bør vi fokusere på hva vi har til felles i samfunnet.

– I stedet for å hisse seg opp for at noen har vegansk julebord, for eksempel?

Wøien Håland sukker oppgitt.

– Når jeg hører om sånne ting tenker jeg: Hva slags problemer har disse menneskene, hvis det er det verste? Det er ingen som tvinger noen i dette landet til å spise vegansk.

– Man knytter så mye til symbolene, at det blir som om symbolene er det egentlige innholdet. Selvfølgelig er det noe spesielt og nostalgisk med lukta av pinnekjøtt og ribbe, men så begynner man å tro at det er det som er julen. Nylig var det jo også noen som gikk i harnisk fordi Ikea hadde skrevet vinter i stedet for jul.

Hun mener hun ser en ­tendens til at mange henger seg opp i å verne om symboler så mye at de glemmer hva de ­representerer.

– For meg er det mye viktig­ere at vi tenker på hverandre i jula enn akkurat hva vi har på bordet og under treet. Alt som blir for rigid ender opp med å ekskludere etter hvert.

Alternativ jul

Wøien Håland gir bort alle sine royalty-inntekter fra boksalget til organisasjonen Alternativ jul, som holder døgnåpent fra julaften til 2. juledag, og byr på mat, drikke, varme og underholdning for alt fra rusmisbrukere og bostedsløse til folk som er ensomme eller av andre grunner faller utenfor den tradisjonelle familiejulen.

Hvert år er det nesten for mange som melder seg som frivillige til å hjelpe til under arrangementet (men visstnok færre som vil være med og rydde etterpå, jour.anm.).

– Det viser vel at det ikke bare handler om å gi de som trenger det hjelp, men at det også er en utveksling, at man kommer sammen, og at de frivillige får vel så mye ut av det.

Bli en storm

– I den kristne tradisjonen er advent opprinnelig tiden der man venter på frelserens ankomst. Hva er det vi venter på i et sekulært samfunn?

– Man trenger ikke være religiøs for å tro på det gode i mennesket, tenker jeg. Det er i hvert fall min versjon av julen, og noe å se fram til i adventstida. Jeg håper vi kan nærme oss et samfunn der godhet er valutaen over alt annet. Vi er ikke helt der ennå.

– I et av diktene opp­fordrer du til å «ta sats og bli ein storm». Hvordan gjør man det?

– På Vestlandet, hvor jeg er fra, er det jo typisk at det ikke er hvit jul, og det kan være en skuffelse. Men mye av det som gir ting verdi er jo vår fantasi. Og selv om verden er kald og trist i disse diktene, er det også mye lek her. Det beste mennesker­ kan gjøre er jo å hoppe i en sølepytt. Ta en forferdelig dag og gjør noe meningsløst gøy eller vilt med den. Hvis ikke det skjer noe, lag oppstandelse! Vi har det alle i oss å skape magi. Lek og kreativitet handler mye om å gi mening til noe som kanskje egentlig ikke finnes der. Det er en veldig god menneskelig egenskap.

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker