Musikk

Plateselskapet Hubro feirer 10 år. Her er noen av albumene du bør høre på

Med musikk som er vanskelig å kategorisere, er Hubro liksom blitt innbegrepet av Spellemannsprisens «Åpen klasse». Nå feirer plateselskapet 10-årsjubileum.

På vei opp fra Dalen i Telemark i sommer kom jeg over steinstøtta som er reist til minne om kunstnerbrødrene Groven på høyden ved stavkirken på Eidsborg. «Tonekunsten som De skapte lever enno rik og varm» står det å lese på Tokke kommunes hyllest til spelemannen Olav og komponisten Eivind.

At jeg er vokst opp uten mye påvirkning fra den norske folkemusikktradisjonen Groven-brødrene var så sterkt knyttet til, kunne kjennes som et substansielt tap på vei til kinaen i Seljord, men er nok heller ikke så uvanlig for en østlandsmann i min situasjon. Likevel, i bilen min, og egentlig til min egen overraskelse, er det nå fullt med CD-er (!) som står i et forhold til arven i norsk tradisjonsmusikk.

LES OGSÅ: Hva skjer når noen ønsker å ta bede­huset med over i verdensmusikken?

Jubileum

Plateselskapet Hubro fyller 10 år i disse dager, og skal ha sin del av æren for det åpne kulturlandskapet musikklivet befinner seg i. Det drives av Haugesunderen Andreas Risanger Meland, og opererer under Grappa Musikkforlag. De igjen håndterer jazzetiketten ODIN og representerer ECM i Norge, og faktisk er det en del lekkasje mellom disse. Om innledningen skulle forlede noen til å tro at Hubro er et folkemusikkselskap, må jeg skynde meg å rette opp i det. Her er man langt unna tradisjonsbevaring eller purisme, og selv de få artistene som er satt inn i arven, lager ikke rett fram folkemusikk under Hubro-etiketten. Respektfull omgang til tross, det er lite som inviterer til dans på vollen – men det er jo generelt lite dans på vollene om dagen. Det som derimot har skjedd, er at en del uventede sjangere har flyttet inn på uventede steder.

Med musikk som er vanskelig å kategorisere, er Hubro liksom blitt innbegrepet av Spellemannsprisens «Åpen klasse». Musikken på de over 100 utgivelsene spenner fra seriøs samtidsmusikk til artsy sideprosjekfølelse, mens det absolutte flertallet av platene plasserer seg innenfor den nye, norske eksperimentelle jazzen. Mange som står som bandmedlem i én konstellasjon, fronter straks egne soloalbum, så det gir også mening å bruke et begrep som «Hubro-familien».

LES OGSÅ: Forveksler Kanye West seg selv med Jesus?

Verdensmusikk

En av selskapets største fortjenester er at man de senere årene kan snakke om framveksten av en form for ny, norsk verdensmusikksjanger, der tradisjon og avantgarde løper side om side. Den kan ta helt forskjellige uttrykk, som det lille utvalget under viser. Designet til Yokoland, som preger alle utgivelsene, utgjør for øvrig også en egen, i mange tilfeller svært så norsk ikonografi, ofte med en litt streng form for humor.

Vi gratulerer Hubro med 10 år!

Her er noen få utvalgte utgivelser der tonekunsten Hubro skapte «enno lever rik og varm»

Mats Eilertsen Trio

Ikke det mest representative nedslaget i Hubrojazzen, ettersom det dreier seg om trio med piano. Men bassisten Mats Eilertsen er like fullt en superb og søkende musiker det er flott å følge ut og inn av Hubro over lang tid. I likhet med ovennevnte Sundstøl har han spilt med et stort antall andre musikere. Hans femte egne album, Elegy, etablerte triosamarbeid med pianist Harmen Fraanje og trommis Thomas Strønen. Det har for eksempel resultert i sterke And Then Comes The Night (ECM) senest i år.

 

Erlend Apneseth Trio

Hardingfelespiller Erlend Apneseth fra Jølster er av dem i Hubro-verdenen som opererer i spennet mellom folkemusikk og eksperimentering og improvisasjon. Av hans seks plater er tre med Erlend Apneseth Trio på Hubro. Årets Salika, Molika (med Frode Haltli) har blant annet gripende taleopptak fra folkemusikkarkivet i Jølster bygd inn i låtene. I bandet er Stephan Meidell (gitar og elektronikk) og Øyvind Hegg-Lunde (trommer). På triodebuten Det Andre Rommet skaper de en fascinerende blend av tradisjonsrik norsk strengeklang, pizzicato-brudd og skjønne stemninger med skarpe kanter. Plata fikk også en hel del internasjonal oppmerksomhet.

 

Geir Sundstøl

Geir Sundstøls tredje soloalbum på Hubro vant Spellemannspris og var et av årets mest bejublede. Som referansepunkt for hvordan en ny, norsk verdensåpen musikk høres ut: Start her! Albumet er oppkalt etter bydelen Brødløs i Halden, der Sundstøl vokste opp. (Det finnes forresten selvsagt et «Brødløs Bakeriutsalg» i virkeligheten!). Indiske tablas, synther og Nils Petter Molvær-trompet møter bluesy dobro/slide-gitarer og et vell av andre instrumenter spilt av Sundstøl selv. Elementene samvirker i et sakteflytende sound, lik en trist, bred elv gjennom landskapet. Ofte dirrende vakkert, som for eksempel i Bowie/Eno-Coltrane-kombinasjonen «Warszaw/Alabama». Trond Kallevåg Hansens Bedehus og Hawaii-prosjekt må også sies å ha beslektede tanker i seg.

 

Les mer om mer disse temaene:

Ole Johannes Åleskjær

Ole Johannes Åleskjær

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk