Paver på prøve

– I en tid hvor religion har blitt litt usynlig og fremmed for folk, tror jeg en ny interesse nå er i ferd med å spire, sier Pål Bratbak, sokneprest i St. Olav Domkirke.

I den kommende Netflix-filmen The Two Popes skildres et historisk vendepunkt i den katolske kirken. I begivenhetenes sentrum står pave Benedikt og den kommende pave Frans, spilt av henholdsvis Anthony Hopkins og Jonathan Pryce, som sammen forsøker å peile ut en fremtidig retning for den katolske kirke.

At Netflix store satsning på egenproduserte filmer og tv-serier nå har laget en film om Den katolske kirke, tror soknepresten henger sammen med en trend i tiden.

– Mange unge mennesker er i langt større grad opptatt av religion nå enn for litt siden. Jeg hadde to skoleklasser innom i går for omvisning og mulighet til å stille spørsmål. De hadde satt av en time, men valgte selv å være her i to og en halv.

LES OGSÅ: Dette uttrykket er paven allergisk mot

'Et paradigmeskifte'

The Two Popes omhandler nettopp to paver. I tiden før Frans overtar embetet, møtes de to nokså ulike mennene for å komme til enighet om en plattform som kombinerer tradisjon og fornyelse.

Werner Jeanrond, professor i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo, mener en enkel forestilling om den avgåtte pave Benedikt som konservativ og pave Frans som liberal, er feilslått. Han understreker at de begge har både konservative og liberale sider, men at det kommer til uttrykk på ulikt vis.

– For Frans er alle kristne like, han har ingen interesse av at noen skal bli katolske. Det som er viktig for ham er at alle kristne, ja, alle mennesker, samarbeider. For Benedikt var derimot den katolske læren den beste manifestasjonen av sannhet.

Professoren er likevel ikke i tvil om at pave Benedikts abdikasjon og pave Frans' påfølgende innsettelse var av stor betydning for den Den katolske kirke.

– Det markerte et stort paradigmeskifte. Det største skillet mellom de to er at det teoretiske og dogmatiske var viktigst for Benedikt, mens kjærlighetens handlinger er viktigst for Frans. Benedikt var en mann av teori, Frans en mann av praksis.

LES OGSÅ: Paven ber verden kvitte seg med atomvåpen

Foretrekker Benedikt

Ifølge Jeanrond er pave Frans tilhenger av en kontekstuell teologi, han mener paven søker sannheten i de konkrete og skiftende situasjoner. Benedikt mener han på sin side var en universalist, som søkte universelle løsninger som passet alle.

– Jeg har møtt flere som foretrakk Benedikt og hans klare forestilling om sannhet. Som en kollega av meg formulerte det: Benedikt sa hvor skapet skulle stå.

Da Jeanrond studerte på Universitetet i Regensburg, var pave Benedikt en av professorene hans. Han minnes en personlig, imøtekommende og svært vennlig lærer, men understreker også at han er en blyg mann som ikke trives i store samlinger. Han mener pave Frans' personlighet henger sammen med hans pavepraksis.

– Frans er ikke interessert i først og fremst å ha en fastskrevet lære som skal gjelde alle, men forsøker i stedet å ta de ulike sammenhengene rundt om i verden på alvor. Det kan man for eksempel se gjennom kardinalutnevnelsene hans. Dessuten ønsker han at biskopene skal ha mer makt og ansvar ettersom de kjenner konteksten for sitt område best, sier han.

LES OGSÅ: Paven krever at internettselskapene tar pornoansvar

Pavens rottweiler

Pål Bratbak, sokneprest i St. Olav Domkirke, mener manges forestillinger om Benedikt og Frans i stor grad skyldes et medieskapt bilde.

– Av og til har det vært veldig overraskende hva media har valgt å formidle med tanke på de to. De har sagt det samme om ting som ekteskap, kvinnelige prester og abort, temaer som oppfattes som kontroversielle.

Soknepresten trekker frem Frans' encyklika Laudato Si, gjerne omtalt som klima-encyklikaen, der han oppfordret verdenssamfunnet til å forplikte seg til å jobbe aktivt med rettferdighet og bærekraft. I likhet med sin forgjenger, kobler også pave Frans abortspørsmålet til økologi, påpeker Bratbak.

– Da Benedikt snakket om lignende ting, fokuserte mediene på det kontroversielle, men hos pave Frans overser man det og lovpriser i stedet det han sier om klima. Begge har et mer helhetlig engasjement, men den selektive utvelgelsen overrasker meg.

– Hva tror du denne selektive utvelgelsen bunner i?

– Jeg tror Frans' bakgrunn og enkle stil gjorde det enklere for media og mange andre å like ham fra dag én. Et av de første bildene som ble spredt av ham var at han knelte foran en fattig handikappet mann i rullestol og kysset føttene hans etter å ha vasket dem under en skjærtorsdagsmesse. Slike bilder setter spor.

Bratbak mener Frans ser ut til å trives bedre enn forgjengeren foran store folkemengder. Han minnes at «mange noterte seg» at pave Frans tok bussen med de andre kardinalene fra konklavet etter valget. At paven valgte bort å bo i det såkalte apostoliske palass i Vatikanet, men i stedet bor i et gjestehus med andre, tror han også appellerte til mange.

– Benedikt var mer sky, og virket nok derfor stivere. Han hadde i flere år holdt et av de kjipeste embetene i Kirken, som leder for Troskongregasjonen, så han kom inn med en helt annen bagasje. Første dag med han som pave var overskriftene «pavens rottweiler». Hans første encyklika het Gud er kjærlighet, men denne fikk ikke særlig omtale i norske medier.

LES OGSÅ: Ville stanse film om overgrep

Nytt image. Selv om Bratbak ikke mener Frans sier ting særlig annerledes enn det Benedikt gjorde, er han tydelig på at Frans blir lyttet til på en annen måte. Han tror han gjennom bevisste grep har sendt ut signaler som gjør at flere lytter.

– Kirken har plutselig en røst i saker og områder der man tidligere bare ble overhørt, som for eksempel klimakrisen og fattigdomsspørsmål. Benedikt var vel så opptatt av dette, men i offentlighetens lys er det flere som legger merke til det. Jeg tror kanskje Frans har gjort at vi har fått et litt annet image i en del folks øyne.

Det er flere filmer om den katolske kirke like om hjørnet. I februar 2020 har Ved Guds nåde premiere på norske kinoer, en fransk film som vant juryprisen under filmfestivalen i Berlin tidligere i år. François Ozons nyeste film omhandler tre av ofrene for en katolsk prests overgrep, som så i voksen alder forsøker å få ham dømt. Filmen er bygget på den sanne historien om unge gutters opplevelser med presten Bernard Preynat, som i forkant av kinopremieren forsøkte å få filmen stanset. I sommer ble han dømt for overgrepene.

---

The Two Popes

• Regi: Fernando Meirelles
• Med: Anthony Hopkins og Jonathan Pryce.
• Premiere på Netflix 20. desember.
• Vises på utvalgte cinematek 12. og 13. desember.

---