Kultur

Paulus stemt ut som teolog

Forskermiljøet som stemte et flertall av Jesu ord ut av Bibelen, har nå kastet seg over antikkens kirkehistorie.

Paulus var viktigere som en 
heroisk skikkelse enn som teolog i kristendommens første fase.

Dette er en av påstandene som får støtte hos et stort forskermiljø i USA, nemlig seminaret for tidlig kristendom ved Westar-instituttet.

Seminaret er oppfølgeren til det som het Jesusseminaret, og som var et internasjonalt anerkjent, men omstridt, forskermiljø. I dag arbeider de med å tegne et nytt bilde av antikkens kirkehistorie.

Skandinaviske eksperter støtter konklusjonene, men er likevel skeptiske til metodikken.

Avstemning

– Det er mye riktig i det at rollen Paulus har fått i
ettertidens kirke, ikke nødvendigvis tilsvarer den han hadde i den tidlige kirken. Men jeg er skeptisk til måten miljøet jobber på, sier Paulus-forsker Karl Olav Sandnes, professor ved Menighets­fakultetet i Oslo.

Det var også metodikken som Jesusseminaret i sin tid fikk kritikk for.

Seminarene ved Westar anvender nemlig en demokratisk prosess for å vurdere en påstand.
Etter å ha diskutert sammen, stemmer forskene over spørsmålet og avgir på denne måten dom over en påstand som enten a) svært troverdig b) sannsynlig, men ikke sikker c) mulig, men ikke sannsynlig d) lite trolig.

Da Jesusseminaret i sin tid brukte teknikken for å vurdere autentisiteten ved Jesu ord og gjerninger, ble konklusjonen at kun 18 prosent av Jesu ord og 16 prosent av Jesu gjerninger var troverdige.

LES MER: Paulus-påstandene forskerne tok stilling til 

Ikke sentral

Seminaret som i dag forsker på den tidlige kirken, jobber på samme vis. Ulike forskere legger frem sine funn. Deretter stemmer medlemmene over funnene.

Nylig ble rapporten fra vårseminaret 2017 publisert. Her lå blant annet religionshistoriker
Jason BeDuhns Paulus-forskning til grunn for diskusjonen. Den går i rette med en antakelse om at Paulus som tenker og teolog var viktig for mange kristne i den tidlige kirken.

Ifølge BeDuhn var det i første rekke et mindre miljø rundt Markion som var opptatt av paulinsk tenkning i større grad. Først etter midten av det andre århundret, som følge av de jødisk-romerske krigene, ble andre kristne interessert i Paulus. Årsaken handlet om at det da ble viktig å vise at kristendommen sto på egne føtter. Og likevel: Selv ikke da var det Paulus sin teologi man var opptatt av. Dette skjedde ikke før senere, nemlig med kirkelæreren Augustin.

Avstemningene viste at BeDuhns vurderinger av Paulus’ rolle hadde støtte. Av de ulike påstandene som ble vurdert, var forskerne mest enige om at de første kristne ikke hadde særlig interesse av Paulus annet enn som en heroisk menighetsplanter.

LES MER: Jesusforskning blir bredere

Feiltolket

– Selv om hans betydning i de første århundrene skulle være mindre enn man trodde, betyr ikke det at han er uviktig i dag, kommenterer Paulus-forsker Anders Runesson.

Professoren ved Teologisk faktultet, Universitetet i Oslo, er en betydelig skikkelse innen den grenen av Paulus-forskningen som kalles Paul within Judaism. Her er man spesielt opptatt av de første kristnes plass innenfor de jødiske institusjonene. At det her var konflikter mellom jøder og ikke-jøder, er dokumentert både i Apostlenes gjerninger og Paulus' brev til galaterne. Men både Runesson, og flere andre, mener Paulus er blitt feiltolket i denne sammenhengen.

Paulus er blitt brukt til å underbygge en idé om at de som ville være med, måtte forlate sin
jødiske identitet, at det ikke skulle ha noe å si om man følger jødiske forskrifter.

LES MER: I møtet mellom tru og forsking

Noe marginell

– Men det er ikke dette Paulus sier. For ham er den jødiske identiteten det absolutte sentrum, og hedningene blir et slags påheng. Dette er selvsagt vanskelig å få til rent sosiologisk sett, og den tidlige kirken velger derfor uniformiteten snarere enn «enhet i mangfoldet», slik Paulus ønsket.

Runesson mener derfor at kirken valgte bort Paulus. Og ikke motsatt.

– Dette tyder på at Paulus var noe marginal som teolog. På den måten at dersom hans tekster skulle komme med i kirken, måtte man først omtolke dem radikalt.

– Når forskere er opptatt av å nedtone Paulus’ betydning for den tidlige kirken: Handler det om at han er en moralist som ikke passer inn i vår tid?

– Det er et godt spørsmål. Det kan delvis være slik. Men mange mener også at Paulus er veldig viktig, og at hans betydning i dag kan være større enn noensinne, sier Runesson.

Han tar den nevnte nytolkningen som eksempel. Også for kirken i dag er det en viktig teologisk problemstilling hvordan man kan skape «enhet i mangfoldet»,
mener han, og legger til:

– Jeg har hørt folk si at Paulus er ubehagelig fordi han er så aggressiv, men jeg synes ikke det. Brevene har et sterkt fokus på kjærligheten. Paulus holder dessuten frem en veldig betoning på de svake, og svakhet som noe som er viktig for Gud. Han er en kompleks skikkelse, fortsetter Runesson.

Kolonisering

– Hvorfor skal vi bry oss med hva som skjedde i den tidlige kirken?

– Det finnes et etisk perspektiv, nemlig at man er skyldig å forstå mennesker slik de var, og ikke bare kolonisere tekstene deres. Det andre er at når man forsøker å nå frem til historiske tolkninger, så formes en røst som ikke er vår egen. Dette er viktig for teologien, slik at vi i dag ikke bare skriker ut det vi mener selv, men lar meningene formes i dialog med andre i både nåtid og fortid.

– Er ikke da Westar-seminarene viktige, i det man kommer frem til forskningsmessige standpunkt på demokratisk vis?

– Den grunnleggende ideen om å komme frem til ting gjennom samtaler er viktig. Men de har likevel tapt anseelse med årene, fordi metoden de jobber etter er passé. Den hører til et vitenskapsparadigme som var viktig da Jesusseminaret startet, men i dag vil de fleste problematisere det autentisitetsidealet de jobber etter, avslutter Anders Runesson.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur