Kunst

Paradiset i håndfarget prakt

Fra seks gamle praktbibler lokker Nasjonalbiblioteket fram ­skapelsens lys. Her finner du blant annet en enhjørning, fristerinnen Lilit og kartet som viser hvor Paradiset lå.

Selv kalvinistiske ­billedhatere kunne ikke dy seg. Nede i et ­hjørne på et bibelkart over Midtøsten finner du bittesmå fyrstikk­mennesker som blir ­jaget ut av Paradiset. I bibler av luthersk opphav finner du rikt ­kolorerte tegninger og presise kobber­etsinger av den skapende Gud.

Dyrerikt

­Nasjonalbiblioteket har plukket fram seks bibler fra trykkekunstens første tid – blant annet Jørgen Moes bibel. Den eldste Bibelen er trykket av ­Steffen Arndes i Lübeck i 1494. De 49 tresnittene som illustrerer Mosebøkene er regnet blant de beste trykkene fra denne tida, og her finner vi tresnittet der ­slangen er en kvinne i treet.

– Det er mytologiens Lilit; hun som ikke ville underkaste seg mannen, men gikk frivillig ut av Paradiset. Det interessante er hvordan Lilit frister Eva til å friste Adam til å spise av kunnskapens tre, forteller forskningsbibliotekar Bente Lavold.

Hun er faglig ansvarlig for ­utstillingen Bli lys der Nasjonal­biblioteket inviterer inn i den ­jødisk-kristne ­skapelseshistorien. På det samme bildet ser vi en papegøye. I 1. Mosebok er det bare slangen som er nevnt. I ­illustrasjonene florerer ­faunaen i tråd med datidens gryende ­interesse for zoologi.

De skilte mellom gode og onde dyr, og papegøyen kom godt overens med alle. Dens eneste fiende var slangen. Derfor hadde Eva en alliert i ­papegøyen. «Ave, ave» ropte papegøyen, noe som både er en hilsen og Eva baklengs, forteller Lavold.

Enhjørning

Virgil Solis het han som laget illustrasjonene til Fredrik 2s danske reformasjonsbibel. Solis var tegner i ­Nürnberg der han laget de 119 illustrasjonene til kongens bibel. Dyrene er delt i gode og onde, og de kan synes tilfeldig plassert ut i ­skapelsesøyeblikket. Flere av dyrene kan umiddelbart gjenkjennes, andre overrasker mer som enhjørning i venstre bildekant. I vår tid er den et fabeldyr bare barna har et nært forhold til. På slutten av 1500-talet ­diskuterte vitenskapen fortsatt om de eksisterte. Derfor er den med på Solis’ bilde fra 1589.

– Symbolsk er ­enhjørningen knyttet til det rene og det gode. Derfor er den plassert på ­linje med de andre gode dyrene – hesten og hjorten, forklarer Lavold.

– Er bildene å forstå som trosforsvar mot den framvoksende vitenskapen?

– Nei, teologene var også ­vitenskapsmenn. De var ­interessert i den nye lære, og dette er illustrasjoner også til ­datidens vitenskap. ­Stridigheter var det, men det var mellom kirke­samfunnene. Calvin ville aldri ha godtatt en avbildning av Gud i skyen. I den ­kalvinistiske ­Bibelen finner du Gud illustrert som et skinnende lys, ­påpeker Lavold.

Hun viser til hvordan de ­setter sammen kunnskap, og ­bruker naturobservasjoner for å ­forklare Bibelen.

– Guds bok og naturens bok får spille sammen, slik de ­bruker papegøyen og også hjorten som er et sterkt Kristus-symbol. Det vekker min nysgjerrighet og gir meg lyst til å vite mer, sier ­Lavold.

Våre bilder

Bibler fantes først og fremst i kirkene, slik du for eksempel i Stavanger dom­kirke fortsatt kan finne en dansk-norsk bibel trykket i ­København i 1589. Nå blir mange av dem forskriftsmessig oppbevart i Nasjonal­bibliotekets magasiner. Håndvasken var grundig da de ble hentet fram. Rommet er klimatisert, og montre sikrer de hellige bokskattene mot klåfingrede.

– Vårt håp er at de som ­kommer hit skal oppleve skjønnheten i bildene og ­forundre seg over dem. Jeg tenker ­samtidig at ­utstillingen kan minne om at bilder også i vår tid blir brukt til å lette vår forståelse og for å ­påvirke på samme måte som ­disse bildene. Slik kan ­utstillingen vise bruken av bilder gjennom historien, sier Lavold.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst