Selv kalvinistiske billedhatere kunne ikke dy seg. Nede i et hjørne på et bibelkart over Midtøsten finner du bittesmå fyrstikkmennesker som blir jaget ut av Paradiset. I bibler av luthersk opphav finner du rikt kolorerte tegninger og presise kobberetsinger av den skapende Gud.
Dyrerikt
Nasjonalbiblioteket har plukket fram seks bibler fra trykkekunstens første tid – blant annet Jørgen Moes bibel. Den eldste Bibelen er trykket av Steffen Arndes i Lübeck i 1494. De 49 tresnittene som illustrerer Mosebøkene er regnet blant de beste trykkene fra denne tida, og her finner vi tresnittet der slangen er en kvinne i treet.
– Det er mytologiens Lilit; hun som ikke ville underkaste seg mannen, men gikk frivillig ut av Paradiset. Det interessante er hvordan Lilit frister Eva til å friste Adam til å spise av kunnskapens tre, forteller forskningsbibliotekar Bente Lavold.
Hun er faglig ansvarlig for utstillingen Bli lys der Nasjonalbiblioteket inviterer inn i den jødisk-kristne skapelseshistorien. På det samme bildet ser vi en papegøye. I 1. Mosebok er det bare slangen som er nevnt. I illustrasjonene florerer faunaen i tråd med datidens gryende interesse for zoologi.
– De skilte mellom gode og onde dyr, og papegøyen kom godt overens med alle. Dens eneste fiende var slangen. Derfor hadde Eva en alliert i papegøyen. «Ave, ave» ropte papegøyen, noe som både er en hilsen og Eva baklengs, forteller Lavold.
Enhjørning
Virgil Solis het han som laget illustrasjonene til Fredrik 2s danske reformasjonsbibel. Solis var tegner i Nürnberg der han laget de 119 illustrasjonene til kongens bibel. Dyrene er delt i gode og onde, og de kan synes tilfeldig plassert ut i skapelsesøyeblikket. Flere av dyrene kan umiddelbart gjenkjennes, andre overrasker mer som enhjørning i venstre bildekant. I vår tid er den et fabeldyr bare barna har et nært forhold til. På slutten av 1500-talet diskuterte vitenskapen fortsatt om de eksisterte. Derfor er den med på Solis’ bilde fra 1589.
– Symbolsk er enhjørningen knyttet til det rene og det gode. Derfor er den plassert på linje med de andre gode dyrene – hesten og hjorten, forklarer Lavold.
– Er bildene å forstå som trosforsvar mot den framvoksende vitenskapen?
– Nei, teologene var også vitenskapsmenn. De var interessert i den nye lære, og dette er illustrasjoner også til datidens vitenskap. Stridigheter var det, men det var mellom kirkesamfunnene. Calvin ville aldri ha godtatt en avbildning av Gud i skyen. I den kalvinistiske Bibelen finner du Gud illustrert som et skinnende lys, påpeker Lavold.
Hun viser til hvordan de setter sammen kunnskap, og bruker naturobservasjoner for å forklare Bibelen.
– Guds bok og naturens bok får spille sammen, slik de bruker papegøyen og også hjorten som er et sterkt Kristus-symbol. Det vekker min nysgjerrighet og gir meg lyst til å vite mer, sier Lavold.
Våre bilder
Bibler fantes først og fremst i kirkene, slik du for eksempel i Stavanger domkirke fortsatt kan finne en dansk-norsk bibel trykket i København i 1589. Nå blir mange av dem forskriftsmessig oppbevart i Nasjonalbibliotekets magasiner. Håndvasken var grundig da de ble hentet fram. Rommet er klimatisert, og montre sikrer de hellige bokskattene mot klåfingrede.
– Vårt håp er at de som kommer hit skal oppleve skjønnheten i bildene og forundre seg over dem. Jeg tenker samtidig at utstillingen kan minne om at bilder også i vår tid blir brukt til å lette vår forståelse og for å påvirke på samme måte som disse bildene. Slik kan utstillingen vise bruken av bilder gjennom historien, sier Lavold.