Palestinske kulturminner stues bort i Oslo

Etter å ha blitt forvist fra Russland, flyttet den eksentriske Baron von Ustinow til Palestina i 1878. Der bygde han opp en omfattende samling historiske gjenstander. Da han mot slutten av livet ønsket seg tilbake til Russland, måtte han selge unna samlingen for å skaffe penger.

– Min bestefar kjøpte samlingen sammen med to andre. Den består av rundt 5000 gjenstander. Blant annet en samling flotte fønikiske glass, sier kunstneren Merete Sejersted Bødtker.

Hun er barnebarnet til bankmannen Johannes Sejersted Bødtker, som har æren for at store deler av Ustinow-samlingen i 1917 havnet i Norge. Etter hvert havnet den på Kulturhistorisk museum. Der har den stort sett ligget nedlåst siden.

LES OGSÅ: «Et helt halvt år er en ukritisk framstilling av aktiv dødshjelp»

Tomt museum

Nylig åpnet det palestinske museet i byen Birwzeit, nord for Jerusalem. Museet har 3500 kvadratmeter til utstillings- og utdanningsvirksomhet, og har kostet 250 millioner kroner å bygge. Ambisjonen er at museet skal fokusere på palestinsk kultur, hovedsaklig siden 1750-tallet. Men foreløpig står museet tomt.

Britiske The Art Newspaper spurte museumsledelsen hva de hadde å vise fram, da de åpnet museet i slutten av mai.

– Ingen utstillinger. Kun det vakre bygget og hagen. Men en permanent samling vil selvfølgelig bli etablert etter hvert, sa museumsdirektør Omar Al-Qattan.

LES OGSÅ: – Kirken kan ikke ta hele ansvaret for kulturminnene

Røff behandling

Den delen av Ustinow-samlingen som endte i Norge i stor grad består av gjenstander som gravsteiner, korsfarermonumenter, og mynter – i tillegg til en hel portal fra korsfarertiden Neste år er det hundre år siden samlingen havnet på norske hender. Merete Sejersted Bødtker forteller at hun selv har sett hvordan gjenstandene har fått røff behandling i Norge.

– Jeg har sett hvordan denne samlingen har bli flyttet på. En gang så jeg at en av steintavlene, som er et symbol på tidlig kristendom, bar preg av å ha gått i gulvet og knust der den ble oppbevart. Men senere har jeg fått bli med å se hvordan samlingen nå oppbevares i et lager med tempererte soner. Så nå har samlingen omsider fått en trygg plassering, sier Bødtker.

LES OGSÅ: Ny lov om juridisk kjønn gjør at Luca i teorien kan bli mor – og far

Returnering

I retningslinjene til den internasjonale museumssammenslutningen ICOM, står det «at museer skal være forberedt på tilbakeføring av museumsobjekter, basert på forskningsmessige, profesjonelle og humanitære prinsipper.» Og om noen ønsker å få returnert gjenstander, som har blitt anskaffet i strid med gjeldende konvensjoner, så skal muset jobbe for at gjenstandene blir returnert.

På 1970-tallet krevde Israel å få deler av Ustinow-samlingen tilbake. Håkon Glørstad er direktør for Kulturhistorisk museum, og forteller at han ikke forventer at Det palestinske museet skal komme med en slik henvendelse.

– Om det skulle skje så får vi i tilfelle se på hva kravet består i. Men ut fra erfaring vil jeg si at det er lite trolig at det kommer, for denne samlingen er ikke kontroversiell. Gjenstandene er også av en type som allerede finnes i samlinger i Midtøsten. Men vi er positiv innstilt til å låne ut gjenstander fra samlingen, og vil absolutt være positivt innstilt om museet skulle kontakte oss om det, sier Glørstad, og fortsetter:

– Vi forholder oss til de internasjonale konvensjoner som gjelder på området. Samlingene våre skal være lovlige og skaffet på en forsvarlig måte. Denne samlingen er det.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Glørstad forteller at museet nå har konkrete planer for å få vist fram mer av samlingen i Oslo.

– Når Nasjonalmuseet flytter ut av Nasjonalgalleriet, ønsker vi å bruke det til å vise fram antikke samlinger og kirkekunst fra middelalderen. Så nå har vi konkrete planer om å få vist fram samlingen i løpet av noen år.

LES OGSÅ: Én av fem kirker sikrer ikke kunsten