Hun er fortsatt hvitkledd og har ennå ikke gitt opp å holde på et skinn av verdighet, uansett hvor patetisk og gjennomskuelig det måtte være for omgivelsene: Blanche, i Linn Skåbers skikkelse har maskara gnidd utover fjeset når hun – etter to og en halv times kamp for å opprettholde livsløgnen – hentes av en lege og en sykepleier i siste scene. Hun har skreket og kjempet imot, men til slutt smiler hun allikevel og ser opp på den mannlige legen: «Hvem du enn er, jeg har alltid vært nødt til å stole på fremmede menneskers godhet», sier hun, og lar seg bære vekk.