Kultur

Oslo ­styrker sin posisjon­ som ­orgelby

Lokal entusiasme og stå-på-vilje har reddet orgelparken i ­hovedstaden, mener kantor Olav Rune Bastrup. – Vi har skjulte orgelskatter å vise frem, på tross av katastrofalt dårlige bevilgninger fra kirkelige myndigheter.

Som tillitsvalgt for kantorene i Oslo, kom Olav Rune Bastrup med initiativet som førte til at den nystartede Oslo orgelfestival ser dagens lys til helgen.

– Vi har mye å være stolte over, og det er mye engasjement blant kirkemusikerne. Den entusiasmen skaper overskudd, og det resulterer nå i et tilbud som vi håper vil gi Oslo-folk en god musikk­opplevelse, sier Bastrup.

Han mener Oslo markerer seg som orgelby i internasjonal sammenheng.

– Siden Oslo domkirke fikk sitt Ryde & Berg-orgel i 1997, er det kommet mange flotte instrumenter – Uranienborg, Fagerborg, Paulus, Sofienberg, Røa og Ris er eksempler – og nå kommer det endelig nytt orgel i Frogner kirke. Vi har mye å glede oss over. Ikke minst har vi mange organister som gjør seg bemerket internasjonalt, sier kantoren.

LES MER: Skuffet over kirkens kultursatsing

Vellyd

Men bak orgelentusiasmen skjuler det seg en mørkere bakside.

– Vi har mye vellyd å hente frem, og stolthet over skjulte ­orgelskatter. Samtidig er det tomt for midler, og Den norske kirkes forvaltning når det kommer til orgelbevilgninger i Oslo har vært katastrofal, mener Bastrup.

Det er lange prosesser og kreativ, lokal finansiering som har beriket orgelparken i hovedstaden.

– Det at vi i dag har en rekke flotte konsertorgler, er ikke på grunn av bevilgninger fra kirkelige myndigheter, men på tross av. Fellesrådene har ikke penger til slike løft. Å få bygget et skikkelig orgel er avhengig av enkeltpersoners stå-på-vilje og bidrag fra eksterne kilder. Det finnes noen kirkelige stiftelser og fond som kan bidra, men for å komme i mål er det avgjørende med bidrag fra næringsliv og rike onkler. Og det er fortsatt mulig å få støtte fra lokalpolitisk hold, hvis man går frem på riktig måte, sier han.

Han peker på Sofienberg-­orgelet som eksempel. Der gikk kantor Halgeir Schiager til bydelspolitikerne, som støttet prosjektet og tok det videre til rådhuset. Øremerkede midler til nytt orgel ble innviet i 2014.

– Det lokale initiativet er helt avgjørende, og det er faktisk mulig å hente inn både entusiasme og penger lokalt. Det finnes fortsatt en god porsjon lokal stolthet rundt kirkebygningene – og å utstyre kirkene med et skikkelig instrument er noe som trigger­ ­lokalpatriotismen og gjør det mulig å reise nødvendige midler, mener Bastrup.

– Vi snakker tross alt ikke om mer penger for et anstendig orgel enn prisen på en leilighet på Oslo vest, sier han.

LES MER: - Flere kantorer må til

Bevaring

Han sitter selv og spiller på et digitalt orgel i Grønland kirke. Noen meter unna står det historiske Walcker-orgelet, som ikke lenger er spillbart.

– Det orgelet, som er et bevaringsverdig instrument, kunne vært restaurert for halvparten av de investeringene som er gjort i to digitale orgler. Pipeorgler har litt lengre levetid, så regnestykket består ikke bare i den store forskjellen man finner i engangsinvesteringen, der de digitale ­orglene kommer klart billigst ut, sier han.

Sagene kirke og Trefoldighetskirken har også orgler av historisk verdi, som forfaller.

– Det er også et påtrengende behov for opprustingen av orglene i Østre Aker, Grefsen, Grønland og Vestre Aker, mener Bastrup.

Stolthet

Kirkeverge i Oslo, Robert Wright, er stolt over ­orgelfestivalen som nå blir etablert – initiert av Oslos kantorer.

– Vi har både instrumenter og utøvere vi kan være stolte av, og jeg gleder meg til at Oslo får sin egen orgelfestival, sier Wright.

Han synes Bastrups situasjonsbeskrivelse blir litt skjev.

– Vi er inne med midler i million­klassen til orgler, hvert år. Men vi ser at vi er avhengige av å spille på lag med lokale krefter­ for å makte de store løftene – som det nye orgelet i Frogner kirke som monteres nå, sier han.

Fellesrådet har en «verstingliste» fra 2016 med fem orgler som har sterkt behov for oppgradering.

– Når vil dere ta tak i denne?

– Jeg er redd det blir en tid frem til det. Vi har sterkt presserende vedlikeholdsoppgaver på kirkebygninger som vi er nødt til å prioritere nå, sier Wright.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur