Klima

Oslo blir modell for fremtidens elbil-samfunn

Elbil-bruken øker enormt i Europa, og ­særlig i Norge. Nå gir EU 45 millioner kroner til GreenCharge, et forskningsprosjekt der Oslo, Bremen og Barcelona blir ­pilotbyer som skal legge føringer for fremtiden.

SINTEF-forsker Joe Gorman skal lede det europeiske forskningsprosjektet som skal berede grunnen for vår grønne fremtid. Et hovedpunkt blir hvordan vi tilrettelegger for bruk av elbil og forvaltning av strømmen.

– Vi må utvikle teknologi, endre holdninger og finne økonomiske modeller som gjør det fristende å omorganisere bruken av strøm – ellers går ikke regnestykket opp. Hvis alle lader elbil­ene samtidig kan strømleverandørene få kapasitetsproblemer, sier seniorforsker Joe Gorman.

Lure nabolag

«Smart neighbourhoods» er et begrep som dukker opp. Både globalt og lokalt må vi innrette oss på helt nye måter.

– I dag finnes det GPS som gir deg ruten fra Oslo til Lillehammer, og det finnes apper som forteller deg hvor du kan lade elbilen. Det må bygges opp mer smarte løsninger der du legger inn reiserute, og hvor ladebehovet analyseres ut fra kjørelengde, temperatur, terreng og trafikktetthet, mener Gorman.

Han tenker seg et system der du legger inn kjøreturen så tidlig som mulig, appen beregner turen din og booker deg inn for nødvendig lading.

– Du vil ankomme til en reservert ladeplass, slipper ventetid og får deg en kopp kaffe på et passende tidspunkt. På de mest pressede utfartsdagene vil dette være helt nødvendig for at det ikke skal bli lange køer og kaos. Men det vil også kreve noe mer disiplin og planlegging fra hver enkelt, sier han.

Smarte løsninger

De tre pilot­byene vil ha forskjellig fokus. I Bremen skal man se spesielt på bildeling, i Barcelona gjøres mye av varetransporten med elmotorsykler – det skal man forske mer på. I Oslo blir hovedsatsingen å se på hvordan nabolag, borettslag og lokalmiljøer kan finne smarte løsninger for å fordele strømbruken.

Tidsstyring

Hvis alle har elbil må vi tenke annerledes, det vil legge føringer på den totale kraftforsyningen vår.

– Hvis alle setter bilen på ­lading når de kommer hjem klokka fem, samtidig som de skrur på lys og varme, og setter komfyren på fullt for å lage middag – vil det sprenge strømnettet.

Da må man inn med tidsstyringer for å fordele belastningen.

– I fellesgarasjer kan man tenke­ seg at man knytter seg opp til en felles strømfordeler som lader bilene etter tur.

Joe Gorman tenker seg også at nabolag kan bli egenleverandør­er av strøm.

– I dag tar det kanskje 20 år før en stor investering i eget solcelleanlegg blir lønnsomt. Slike satsinger vil høyst sannsynlig bli mer økonomisk interessante­ i fremtiden. Da må man også tenke seg at man knytter seg sammen slik at når naboen er på ferie kan man låne eller leie strøm fra hans strømoverskudd.

LES OGSÅ: Å leie en bil om 15 år blir som å ha hest i dag

Megawatt

Vi vil også kunne tenke oss at bilbatteriene brukes som lagringssted for strøm, som kan hentes ut fra oppladede biler ved behov. Med et stort ­antall elbiler vil atskillige megawatt stå ubrukt til enhver tid, da vil det være en idé å ha en bank der andre kan bruke de uutnyttede strømlagrene. I Japan utvikler man et system der elbilene blir et ledd i kraftforsyningen i en krisesituasjon.

– Vi er nødt til å tenke over hvordan alle strømreserver kan utnyttes og fordeles på best mulig vis. Vi vil ha en felles interesse av å utnytte strømkapasiteten gjennom fleksible løsninger, det vil også bidra til økonomiske modeller som senker strømprisene.

Bortskjemte

Gorman snakker om slike lokale fordelingssystemer, for eksempel organisert etter samme modell som velforeningene.

– Vi vil også ha felles økonomisk utbytte av slike ordninger, som i godt organisert stand vil holde strømprisen nede. En slik fellestankegang er til og med noe som kan gi et positivt bidrag for å styrke naboskap og sosialt fellesskap, tenker han.

Joe Gorman mener nordmenn er bortskjemte når det gjelder tilgang på billig strøm. Han ­mener det er én årsak til at vi er de første som kjøper elbil.

– Da jeg flyttet hit fra Skottland for 30 år siden ble jeg sjokkert over nordmenns strømvaner. Som guttunge fikk jeg kjeft hvis jeg forlot et rom uten å slokke lyset. I Norge stod det lys i alle rom – alltid, og alle eneboliger hadde ti utelys, som gjerne stod på hele døgnet. Men bevisstheten øker, nå har jeg bevegelsessensor på kontoret mitt som slår lyset av og på, sier han.

En viktig del av GreenCharge er å legge til rette for holdningsendringer.

– Det må til. Finner vi kloke grep der teknologien gjør at vi sparer både tid og penger, vil det være en pådriver i det grønne prosjektet, sier han.

Han ser spenninger mellom ­interessene til de som skal bygge opp ladestasjoner, og brukerne.

– Disse selskapene vil avvente­ utbygging til de er sikre på at kundene vil være der. Samtidig vil mangel på lademuligheter gjøre at folk venter med å kjøpe elbil.

Men Gorman er optimist.

– Vi vil være en liten brikke i den endringsprosessen vi er nødt til å ta. Oppmerksomhet i seg selv er viktig for de nødvendige holdningsendringene vi må gjennom, sier Joe Gorman.

LES OGSÅ: Skitten jakt på energi til grøne bilar

Oslo kommune

Sture Portvik er prosjektleder for lade­infrastruktur og elbil-bruk i Oslo kommune. Han har gode erfaringer med EU-prosjekter, og blir nå byens representant i GreenCharge.

Oslo kommune har blant annet­ vært med i SEEV4-City der man jobber med teknologi som gjør det mulig å integrere batteriene i elbiler og plugin-hybrider i kraftnettet, slik at strømmen kan gå begge veier.

– På Vulkan har vi i samarbeid med Aspelin Ramm åpnet verdens første fleksible ladestasjon, som tilpasser seg ladebehovet på hver enkelt bil. Planen er å utvikle dette til at ladingen kan fordeles over tid, ut fra ­ledig kapasitet, og for å få billigere tilgang på strøm. Vi tenker også at full­ladede biler her kan selge­ strøm tilbake til anlegget, og vi ser på muligheter for trådløs ­lading, forteller Portvik.

61 prosent av klimaskadelige utslipp i Oslo skyldes transport.

– Vi er nødt til å gjøre noe med privatbilismen. Hovedsatsingen for GreenCharge i Oslo vil være å danne modeller lokalt der vi ser på totalløsninger for transport. Vi vil søke samarbeid med borettslag og sameier der vi ser på løsninger for å elektrifisere lokale enheter. Vi vil se på kollektivtilbud, tilgang på sykler, bildeling, autonome busser og smarte ladeløsninger for elbil. Vi trenger teknisk innovasjon og må finne kostnadseffektive, helhetlige løsninger som kan redusere utslippene, sier han.

Ladestasjoner

Oslo kommune vil tredoble ­antall ladestasjoner innen 2020, da vil det være 3.100 tilknytningspunkter. Nye superladere er på trappene, der man i løpet av fem-seks minutter vil kunne lade fra 40 til 80 prosent kapasitet.

– Vi jobber også med et system for å utnytte batteriene som ikke lenger er gode nok for bruk i bil. I stedet for å kondemnere batteriene, som fortsatt har 80 prosent kapasitet, kan de få et nytt liv som strømlagre, forteller han.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima