Politikk

Organistene er borte i ny troslov – frykter enorme konsekvenser for kirkemusikken

Den gamle loven sa at kommunen hadde ansvaret for å finansiere kirkemusikerstillinger. I den nye trosloven nevnes ikke profesjonen med et ord. Senterpartiet ber nå KrF-statsråden gjøre helomvending i tolvte time.

– Dette vil mest sannsynlig føre til forvitring av kulturarbeidet i kirken, og dermed også forvitring av folkekirka, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen.

Denne våren skal ny lov om tros- og livssynssamfunn vedtas. Loven er konsekvensen av stat/kirke-forliket, og skal legge føringer også for hvordan Den norske kirke finansieres. Men i motsetning til dagens kirkelov, nevnes ikke kirkemusikerne med et ord i den nye lovteksten.

‘Tilfredsstillende bemanning’

Endringen som det ligger an til, er denne:

• I paragraf 15 i den gamle lovteksten sto det, under overskriften «kommunens økonomiske ansvar», nevnt «utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke (...)».

• I den nye loven med en paragraf (nå paragraf 14) heter det derimot at det kommunale tilskuddet skal sikre at «soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger».

Både musikernes fagforening, arbeidsgiverorganisasjonen KA og opposisjonen reagerer på det de mener er en klart svekket ordlyd.

– Dette kan få store konsekvenser for kirkens kulturarbeid, sier Anders Hovind, nestleder i musikernes fagorganisasjon Creo.

Skal vedtas i april

Den nye lovteksten ble i fjor lagt frem av KrF-statsråd Kjell Ingolf Ropstad.

Nå er saken til behandling i familie og kulturkomiteen på Stortinget, der Jorunn Lossius (KrF) er saksordfører. Regjeringspartiene har den siste tiden forhandlet intensivt med Frp, og landet enighet onsdag. Komiteen har frist til 24. mars å levere sin innstilling. Saken er satt opp til Stortingsbehandling i slutten av april.

– Vi er svært kritiske til at kirkemusikerne ikke er nevnt i lovforslaget, sier Sem-Jacobsen, som sitter i familie- og kulturkomiteen for Senterpartiet.

Hun håper det kan være snakk om en ren forseelse fra regjeringspartienes side, og ber regjeringen snu i tolvte time:

– Jeg håper de forstår at hvis de gjennomfører dette, kan kirkemusikerfunksjonene komme til å forsvinne ganske fort. Da blir det vanskelig å gjøre om på ting igjen. Jeg håper de nå lytter til argumentene og legger til rette for at kirkemusikerstillingene fortsatt blir nevnt, sier Åslaug Sem-Jacobsen.

– Det handler om vilje

Marit Halvorsen Hougsnæs, direktør i KA Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, er også bekymret, men hun mener det ikke kan være tvil om at regjeringspartiene har forstått alvoret.

– Nå handler det om hva man er villig til å endre.

– Hvordan ser dere på utsiktene til at det kan skje?

– Det kommer helt an på om statsråden står ved ambisjonen, som jeg har oppfattet at han har hatt, nemlig å lage et bredt forlik, et som også omfatter de rødgrønne partiene. Der ligger muligheten. Det vil også gjøre resultatet av lovarbeidet mer stabilt, sier Hougsnæs.

KrF: Kirken skal ikke overstyres

Det er to måneder igjen før loven skal vedtas, og Vårt Land erfarer at det ikke ligger an til å bli et slikt forlik.

KrFs Jorunn Lossius sier hun ikke har tid til et intervju, men bekrefter at paragraf 14 i lovteksten er uendret etter forhandlingsrunden med Frp. I en tekstmelding forsvarer hun formuleringene:

«Paragraf 14 speiler gammel paragraf 15 i kirkeloven. At kirkemusikernes stilling ikke er er omtalt spesielt, er fordi kirken nå er fristilt fra staten og derfor ikke skal overstyres slik som før. Det er fortsatt sikret tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger gjennom tilskudd, men det er nå opp til kirken selv å gjøre egne prioriteringer. Soknene skal levere budsjettforslag til kommunene som skal gi tilskuddet. Det er presisert at budsjettforslaget fra soknet skal inkludere også kirkemusikk.»

– Bryter med tidligere lovgivning

Retorikken om en fri kirke, blir en gavepakke til kuttlystne rådmenn, tror derimot både Creo og KA.

Anders Hovind, nestleder i Creo, påpeker at den nye lovteksten dessuten knytter bemanning utelukkende til kirkelige handlinger. Dermed tar den ikke tar høyde for helheten i kirkemusikerjobben, og at for eksempel korarbeid henger sammen med gudstjenestelivet. Han sier lovteksten legger til rette for en «demontering av den kirkemusikalske tjenesten».

– For det er dessverre et varierende syn på viktigheten av kirkemusikk, sier Hovind, og mener også formuleringene bryter med tidligere lovgivning på feltet:

– I 1967 fikk vi lov om organister, etter et møysommelig utredningsarbeid. Den opphørte med kirkeloven i 1997, som påpekte at kommunene skulle utrede utgifter til kirkemusikere og kirketjenere i kirken. Den nye lovteksten setter en strek over hele denne historikken, sier han.

– Er det ikke en fordel at kirken selv bestemmer hvordan den vil prioritere?

– Det kan den i stor grad. Men selv kirken trenger et rammeverk, nettopp derfor har vi en lov som sier noe om dette. Prester og biskoper er jo nevnt i loven, så kirken står jo ikke fullstendig fritt, sier Hovind i Creo.

– Hvor tror dere konsekvensene først blir synlige?

– På mindre steder, der fellesrådet har dårlig økonomi. Der vil kirkemusikertjenestene forsvinne, og det er synd, for på sett og vis er det nettopp her den er viktig: Kirkemusikeren er en krumtapp i bygdas kulturliv, som drar i gang konsertprosjekter, og åpner kirken for bygdas ressurser.

– Kan ikke flere oppgaver gjøres av frivillige?

– Å sette frivillige uten utdanning til å utøve denne tjenesten, er en grov underkjennelse av hele kirkemusikerutdanningen. Folk må forstå at dette er en tjeneste som setter høye krav til kvalifikasjoner.

Advarer mot ond sirkel

Senterpartiet tror ikke alt håp er ute, og sier de vil jobbe for merknader til lovteksten. Men Sem-Jacobsen ber regjeringen se at et godt kirkelig kulturarbeid er avgjørende for å skaffe velvilje hos kommunepolitikerne. Hun advarer mot en ond sirkel, der kvaliteten på kirkemusikken svekkes, også fordi jobbutsiktene blir dårligere, og færre tar kirkemusikerutdanning.

– Jeg har både sittet i kommunestyre og fellesråd, og vet at det ikke er selvsagt for alle å finansiere så mye av arbeidet i kirken hvis de ikke helt forstår hvorfor. Men slik det er i dag er kirken et samlingspunkt, med stor kulturell kapital. Blir kvaliteten og tilbudet dårligere, blir det vanskeligere.

– Har ikke Sp tillit til at man lokalt vil prioritere kirkemusikken?

– Jeg skal ikke stå i veien for soknenes autonomi. Hvis de vil spille musikk på et stereoanlegg, skal jeg ikke stå i veien for det. Men jeg tror de er tjent med å opprettholde kvaliteten. Og hvis det ikke er lovpålagt lenger: Hvorfor skal politikerne i en kommune med dårlig økonomi prioritere akkurat dette? Vi har fått ganske mye erfaring nå med at det blir et dårligere tilbud av at vi deregulerer ulike offentlige institusjoner, og plukker vekk funksjoner. Hvis vi vil opprettholde både kulturliv og kulturarv, så må vi legge til rette for det, sier Sem-Jacobsen.

LES OGSÅ:

Historisk avtale om landets nye livssynspolitikk. Her er enigheten mellom regjeringspartiene og Frp.

Krav fra Kulturrådet truer domkorene. – Viktige musikksentra er truet.

I Levanger blomstrer kulturarbeidet i kirka. Nå er de spent på om Kulturrådet i Oslo vil se verdien av det som skjer i fremtiden

– Den økonomiske ressurstilgangen nærmest favoriserer en kirke som sekulariserer seg selv til å bli en allmenn kulturscene, skriver domkantor Magnus Myhre.

– Kultursuksessen må få følger for gudstjenestelivet

---

Kirkemusikkens fremtid

  • I en artikkelserie ser Vårt Land på kirkemusikkens rammebetingelser.
  • 12. februar: Kulturrådgivere etterlyser et kirkemusikkløft.
  • 17. februar: I Levanger blomstrer kulturarbeidet i kirken etter flere år med Kulturrådsstøtte – nå er de spent på fremtiden.
  • 19. februar: – Det holdes for mange konserter. Dette lider gudstjenestene under, skriver domkantor Magne Draagen.
  • 20. februar: – Kirken sekulariserer seg selv ved å lene seg på ekstern kulturfinansiering, mener domkantor i Molde.
  • 24. februar: Bergen domkor i limbo etter avslag fra Kulturrådet.
  • 25. februar: Krav fra Kulturrådet truer domkorene
  • I dag: Ny troslov kan få store konsekvenser for kirkemusikken

---

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk