Organist Tore Hegdahl om Grundvigs salme 'Blomstre som en rosengård'

Tore Hegdahl

Organist

Hvis jeg skal plukke ut en yndlingsadventssalme, blir jeg nødt til enten å velge Folkefrelsar til oss kom, alle salmers milde og kloke konge, eller å vrake Folkefrelsar til oss kom. For en kirkemusiker virker det siste veldig feil. Men valget mitt blir likevel Blomstre som en rosengård av Grundtvig, med melodi av Hartman.

Fargerike bilder

Grunnen er at den, mer enn noen annen adventssalme, vekker følelsen av forventning og forventningens glede. Teksten tar oss langt inn i fremtiden. I livlige bilder skildres det hvordan alt blir forvandlet. Døve ører hører frydesanger, den lamme springer som en hjort, så lett og glad, og den stumme jubler. Grundtvig var en mester i å dikte fargerike bilder. Diktene hans har schwung, det står liv og røre opp fra dem. Men i tillegg har han noe annet, ikke minst i Blomstre som en rosengård, nemlig troskyldighet.

Et barns forventning

All god kunst er troskyldig. Det er kanskje feil ord. Men tenk etter selv, på de kunstverkene som har gjort dypest inntrykk på deg, om de ikke har noe troskyldig ved seg. Bak artisteriet, teknikken og lærdheten ligger det et barns alvor. Det er noe som er til stede helt uten forbehold. Grundtvig har dette når han er på sitt beste. Det gir Blomstre som en rosengård en vidunderlig følelse av forventing, et barns forventing, som er min forventing. Hartmans melodi legger heller ikke hindringer i veien, men støtter livlig opp om teksten, slik en god melodi skal.

Paradiset

Det er ikke noe problem at Grundtvigs paradis-bilder er forskjellige fra mine, så lenge tankene hans lyser av glede. Uansett kan jo ingen si noe sikkert om paradiset. Selv ser jeg for meg: Nærhet. Nærhet til Gud, nærhet til andre, til mennesker, planter og dyr. Selv den minste sten. Alt er gjennomsiktig og forståelig. Jeg er du og du er meg.

Tore Hegdahl er organist i Årstad kirke i Bergen.