Oppfordrer muslimer til selvkritikk

Den muslimske forfatteren Navid Kermani fikk nylig de tyske bokhandleres fredspris. Han blir omtalt som «talsmann for fredelig sameksistens basert på verdighet og menneskerettigheter». Forfatteren har blant annet vært på flere besøk i Syria, der han opplevde nettopp fredelig sameksistens mellom kristne munker og deres muslimske naboer. Han betrakter presten og klosterlederen Jacques Mourad i Mar Musa-klosteret fra 700-tallet som et forbilde, også for muslimer.

– Tusenvis av flyktninger, de fleste muslimer, ble beskyttet bak klosterets murer. Fader Jacques har insistert på at kristne og muslimer må kunne leve sammen, selv i de ekstreme forholdene som rår i dag, sier Kermani i sin pristale.

LES OGSÅ: – Hvem har sagt at muslimer ikke kan gå i kirken?

Mangler hukommelse

Kermani vil etablere en ny ideologikritikk, som han mener har tapt terreng, også på vestlige universiteter.

– Islams problem er ikke tradisjonen, men religionens nesten komplette brudd med den — et kulturelt hukommelsestap. Det finnes ikke lenger noen islamsk kultur av kvalitet, sier forfatteren.

Han påpeker muslimske kulturers kjærlighet til sin egen religion, som et problem.

– Selvkjærlighet — hvis den ikke skal bli til narsissisme, selvros eller selvtilfredsstillelse — er nødt til å være kjempende og spørrende. Muslimer som ikke tviler og stiller spørsmål ved islam, elsker ikke sin religion, hevder Kermani.

Tysk-iraneren mener at terroristorganisasjonen IS ikke er et kvalitativt annet fenomen enn den form for islam som er statsreligion i mange land i Midtøsten.

– Vi vet at Saudi-Arabias skolebøker er 95 prosent identiske med det IS står for. Da vet man også at det ikke bare er i Syria og Irak at verden er delt i det som er forbudt — og det som er tillatt, og der mennesker blir delt i rettroende og vantro, sier Kermani.

LES OGSÅ: Islamkritikeren som bøyer seg mot Mekka hver dag

Vestlig fenomen

Oddbjørn Leirvik er professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet i Oslo. Han er kjent med Kermanis tenkning rundt islam.

– Jeg er enig i at vi lar Saudi-Arabia slippe for lett unna. Politikken i det landet har så mange likhetstrekk med det IS forfekter for at vi ofte unngår å snakke om det, sier Leirvik.

LES MER: Nye drivhus skal hindre radikal islam

– Har Kermani et poeng når han påpeker mangel på evne til selvkritikk i islamske miljøer?

– I vår kultur er selvkritikk rundt vår egen religion en viktig arv fra opplysningstiden. På 1700-tallet kom det kritisk søkelys på kristendommen, ikke minst mot korstogstiden og religionskrigene på 1600-tallet. Opplysningstiden var et veiskille der mange religiøse problemstillinger ble satt under lupen, og mange av de religiøst etablerte sannhetene stod for fall. Men opplysningstiden var et vestlig fenomen, og ledende muslimske kulturer har aldri gjennomgått en tilsvarende historisk periode med kritisk søkelys.

Leirvik ser mange eksempler på at det høye konfliktnivået og krigshandlingene som nå preger deler av den islamske verden, vil skape en tilsvarende selvkritikk som det Europa opplevde i bakkant av religionskrigene.

– Vi måtte ta inn over oss de grusomme realitetene forårsaket av de religiøse konfliktene på 1600-tallet. Når Kermani maner til selvkritikk, kan man håpe at det vil vokse frem som et resultat av de mange konfliktene vi ser rundt oss i dag — og der mange av dem er relatert til islam, sier Leirvik.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Selvkritisk holdning

Leirvik ser noen eksempler på vilje til muslimsk selvkritikk i norsk sammenheng.

– Det er kommet flere fellesuttalelser fra Kontaktgruppen for Mellomkirkelig råd og Islamsk råd. I flere av dem ligger det implisitt en erkjennelse av at religion kan true enkeltmenneskers integritet. Ett eksempel er at man gjennom uttalelsene har påvist retten til å skifte religion, og at man har fordømt vold i nære relasjoner. I det at man uttaler seg om slike vanskelige spørsmål, har man sett at det innen religiøse kulturer kan finnes holdninger som for eksempel er med på å legitimere vold mot kvinner og barn, sier han.

Han ser på en selvkritisk holdning som et avgjørende utgangspunkt for god interreligiøs dialog.

– Vi kan ikke forholde oss til idealbilder. Det er avgjørende at alle parter bidrar til en sann og selvkritisk samtale. Men for å gi rom for selvkritikk må man ha en trygg posisjon i samfunnet, ellers ender det fort opp i selvforsvar, sier Leirvik.

Ekstremisme

Mohammad Usman Rana er norsk-pakistansk skribent og lege, og har engasjert seg i debatter rundt islam. Han mener det er viktig med introspeksjon og selvkritikk.

– Jeg tror det er sentralt at muslimer erkjenner at de har et problem med ekstremisme. Muslimene har nok vært noe trege til å komme til denne erkjennelsen. Den er imidlertid økende, vi ser en innsats av islamske teologer over hele verden som kommer med teologiske argumenter mot ekstremisme. Ekstremismen gjelder et svært lite mindretall, men er likevel et økende problem, og uten erkjennelse av dette problemet, blir det vanskelig å finne løsninger, sier Mohammad Usman Rana som påpeker at ekstremismen har geopolitiske, sekteriske og historiske årsaker.

– Vi må ikke glemme at grupper som IS og Al-Qaida er inspirert av perifere, puritanske og svært literalistiske lesninger av islams hellige tekster, noe som bryter med islamsk tradisjonalisme og ortodoksi, sier Usman Rana.

Ideologi

Postdoktor Nora S. Eggen har fagfeltene arabisk og idéhistorie og har vært aktiv i den offentlige samtalen om islam. Hun er selv muslim.

– Det er viktig å lytte til både ekstern og intern kritikk. Det som kan gjøre det vanskelig å ta tak i kritikken, er når den har en ideologisk agenda. For å oppnå noe fruktbart gjennom kritikk og selvransakelse må den være fri — og ikke forutbestemt til å ende opp i et bestemt sluttresultat.

Hun ser det vanskelig å trekke historiske paralleller mellom islam og kristendom.

Religionskrig

– Det bygger på et positivistisk historieforståelse, der man også tenker seg et bestemt historisk etterslep. Det er en besnærende tanke at det er håp i den andre enden, men jeg mener at Leirviks parallell mellom religionskrigene og dagens konflikter i islamske områder bygger på noe uriktige premisser og syn på historien. Det er ikke noe galt i et optimistisk syn på utviklingen, men den vinklingen har også føringer i seg, sier hun.

– Ukritisk selvforherligelse kan være et tegn på frykt, det er ikke sunt å lukke seg inne — jeg tror også at det er håp for verden. Det er viktig at ulike strømninger får bryte mot hverandre. Jeg tror faktisk den mest typiske holdningen blant muslimer i dag er et ønske om å få leve sine liv i fred og ro, avslutter Eggen.