Ønsker ikke reformasjonen i islamsk reprise

Religionsviter kritiserer ideen om at islam behøver en reformasjon på linje med kristendommen.

Muslimske pilegrimer ber på toppen av Jaban al-Nour, Lysets fjell, utenfor den hellige byen Mekka. Det er her Muhammed skal ha motatt de første versene av Koranen.
Muslimske pilegrimer ber på toppen av Jaban al-Nour, Lysets fjell, utenfor den hellige byen Mekka. Det er her Muhammed skal ha motatt de første versene av Koranen.
Barbari: Tre mil fra Mosul finner den irakiske offiseren nå bare 2.800 år gamle rester etter verdensarven i Nimrud som ble ødelagt av IS. Egil Asprem sammenligner IS og Taliban sine herjinger med kulturskatter med vandaliseringen og overmaling av kirkekunsten på 1500-tallet.
Barbari: Tre mil fra Mosul finner den irakiske offiseren nå bare 2.800 år gamle rester etter verdensarven i Nimrud som ble ødelagt av IS. Egil Asprem sammenligner IS og Taliban sine herjinger med kulturskatter med vandaliseringen og overmaling av kirkekunsten på 1500-tallet.
Publisert Sist oppdatert

I en artikkel i tidsskriftet Internasjonal Politikk spør religionsviteren Egil Asprem blant annet om reformasjonen var terrorismens vugge. Likhetstrekkene mellom reformatorene og jihad-istene ser han både i mediebruk, i billedstorming og i brutalitet. Asprem er for tiden knyttet til Stockholms Universitet.

Ingen ønskereprise

Asprems artikkel har tittelen «Om religionspluralisme, reformasjon og postsekularitet» og drøfter ­påstanden om at islam er en trussel­ mot «sekulære» og «demo­kratiske» verdier. Han går også i rette med dem som mener­ at dagens islam må gjennom en reformasjon på linje med den kristendommen måtte ­gjennom for 500 år siden. Han avviser tanken som en besynderlig forestilling.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP