Kultur

Olsen og Nilsen taper mot gårdsnavn

På 20 år er det blitt 12.000 færre med etternavn Hansen. Folk velger navn med særpreg og stedstilknytning, sier navneforskere.

Bilde 1 av 2

– Andersen og Jensen blir for alminnelige og lite identifiserende, og forsvinner i mengden. Sen-navnene blir anonyme og mangler prestisje, sier Olav Veka.

Den pensjonerte lektoren har forsket på navn gjennom et helt liv, og er forfatter av både Norsk etternamnleksikon og fornavnsleksikonet Namneboka.

Gårdsnavn

Det er de gamle gårdsnavnene som vinner terreng når sen-navnene (patronymene) forsvinner. Minkingen av sen-navn blir forsterket i lys av at det i samme periode har vært en befolkningsøkning på over én million.

For 100 år siden dominerte patronymene, nå er det bare rundt 20 prosent av befolkningen som har sen-navn, fordelt på cirka 1.400 forskjellige.

– «Alle» nordmenn har et gårdsnavn to eller tre generasjoner tilbake i slekten, og det er de man nå bytter ut mot Olsen og Hansen. Vi ser tilbake på vår rurale tilhørighet og henter frem navn som vi nå ser på som «skikkelige» etternavn, sier Olav Veka.

Stedstilhørighet

Han tror ikke det har å gjøre med sosial status.

– Nordmenn har ikke vært snobbete når det gjelder etternavn, navn som Elvestuen og Snekkersveen har et klart opphav i husmannsplasser, men det har liten betydning. Det er stedstilhørigheten som er avgjørende når folk velger nye etternavn.

LES OGSÅ: Kunstnere overtar prekestolen

Patronym

Før Navneloven i 1923 var det ikke lovpålagt å ha et etternavn. De aller fleste hadde et fornavn og et farsnavn etter patronym-systemet. Slik navngiving har vært brukt så langt tilbake som vi har skriftlige kilder (rundt år 500) og sannsynligvis lenge før det.

– Landsfaderen Einar Gerhardsen var født i 1897, lenge før Navneloven, og tok etternavn etter sin far, Gerhard Olsen.

Gårdsnavn

Eksempelet Gerhardsen er et «ekte patronym», der fornavnet til far styrer neste generasjons etternavn. Når samme sen-navn fortsetter over flere generasjoner, kalles det et «stivnet patronym».

Med nytt lovverk tok mange gårdsnavnet, men mange patronymer holdt også stillingen. I 1994 var det fortsatt 63.823 nordmenn som het Hansen, ved siste årsskifte var det 52.135 Hansen-er.

– Men det finnes minst 50.000 stedsrelaterte gårdsnavn å velge mellom, og det er det stadig flere som gjør. Særlig når en Olsen gifter seg med en Elvestuen, er det ofte gårdsnavnet som får fortrinn, sier han.

Status

Tradisjonen med å kombinere patronymer med etternavn startet under dansketiden. På 1500-tallet tok prestene Absalon Pedersson Beyer og Peder Claussøn Friis tilleggsnavn etter dansk mønster, det var litt finere og ga status.

I 1801 var det fortsatt bare 2 prosent av norske borgere som hadde etternavn. Det å vise til fornavn og farsnavn var nok.

Islendingene gikk motsatt vei. Fra 1925 var det ikke tillatt med noe annet enn ekte patronymer. Danskene er best i Europa på å bruke farsnavnet videre, og de har også innslag av tysk navnetradisjon der yrkesbetegnelsene er svært vanlige. Schmidt (smed), Meyer (forpakter, småbruker) og Müller (møller) dominerer på navnetoppen i Tyskland.

Finnene har i likhet med Norge et sterkt innslag av stedsnavn, mens svenskene med sin adelstradisjon har mange konstruerte og ornamentale navn – som Løfgren, Ekblad og Rosenvinge.

– Svenskene har et litt mer snobbete forhold til etternavnene sine, ett eksempel er Strandmann som er blitt til Beachman. Jeg ikke hørt om noen som heter Ås som har villet endre navnet til Hill, sier Veka som har navnet sitt fra en gård i Suldal, en form av Vik.

LES OGSÅ: Fant en skatt «så uhyre at ingen vil tro det»

Liberalisering

Etter revisjon av Navneloven i 2002 er det blitt en liberalisering i norsk navnebruk.

– Hvis du overtar en eiendom som heter Snekkersveen, kan du også overta navnet, selv om du ikke har det i din egen slekt. Men du kan ikke velge et nytt etternavn når det er færre enn 200 som bruker det, da er det beskyttet.

– Men skulle du ønske deg Harlem som etternavn, kan du fritt velge det – siste statistikk viser nemlig at 203 nordmenn bruker det navnet. Stoltenberg er derimot beskyttet, fordi det finnes bare 199 som bruker navnet. Siste tallet for Bondevik er også 199, forteller navneforskeren.

Konstruerte navn

På 40-tallet oppstod det et behov for nye navn, mye på grunn av folk som ville bytte ut sen-navnene. Da var det en driftig jurist på navnekontoret i Justisdepartementet, Astrid Moss, som laget to hefter med over 3200 nye, konstruerte etternavn.

– Datidens navnelov var streng, og du kunne ikke uten videre bytte til et gårdsnavn. Mange benyttet muligheten, 1800 av disse navnene er i bruk i dag. Stålsett og Jagland er kjente navn som er hentet fra denne listen, forteller Olav Veka.

Statistikk

Seniorrådgiver Jørgen Ouren jobber med navnestatistikk i SSB. Han bekrefter at sen-navnene er på vikende front.

– De minker sakte og sikkert, men det er langt til null. Det begynte blant de kondisjonerte på 1800-tallet. Men i første halvdel av 1900-tallet var det også en viss oppblomstring av sen-navnene. Gjennom industrireisingen flyttet nordmenn fra landet til byene, da ville mange kvitte seg med de bondske gårdsnavnene, og sen navnene var litt finere, sier Ouren.

Men de lange linjene viser at patronymene må vike for stedsrelaterte gårdsnavn.

– Blant barn født i 1995 fikk 22 prosent et sen-navn, mens andelen i fjor var på 15 prosent. Nedgangstallene er først og fremst forårsaket av at når folk gifter seg er det sen-navnene som blir valgt bort. Her er det også en viss kjønnsforskjell, det viser seg at det er kvinnene om si størst grad gir slipp på Hansen og Olsen, sier Jørgen Ouren.

Førsteamanuensis og navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen bekrefter den nominelle nedgangen i sen-navn.

– Men vi må også se tallene i lys av innvandringen, som gir utslag i den prosentvise fordelingen. Måler vi andelen sen-navn blant nyfødte med to etnisk norske foreldre, er prosentandelen på 24, mot 15 prosent av alle nyfødte i fjor, sier Utne.

Patronymene blir borte gjennom giftermål, og når man skal velge etternavn for barna sine. Det er også 1500 nordmenn som hvert år aktivt søker seg vekk fra sen-navn.

– Folk prioriterer særpreg og tradisjon. Sen-navnene blir vanlige og anonyme. Da leter man etter navn med en mer spennende historie og stedstilknytning, sier Ivar Utne.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur