Det startet i Oslo. Det vil si, først i Leningrad, hvor han som 28-åring ble assisterende dirigent i Leningrad-­filharmonien. Sånt var ikke vanlig. Talentet var så stort at han hentet hjem en pris fra den prestisjetunge Herbert von Karajan-konkurransen i Berlin. Karajan selv, som alltid jaktet store talenter, inviterte naturligvis Jansons «hjem» – spørsmålet var: Kunne han tenke seg å ta imot tilbudet om å være hans assistent i Berliner Philharmo­niker? Det ville han helt sikkert. Det var bare én hake, dette ville ikke Sovjet-myndighetene ha noe av og invitasjonen stanset på grensen, den nådde aldri den den skulle nå.