Nye rytmer for motstand

– Det er et personlig album, men det som skjer i samfunnet, i Palestina, påvirker også musikken. Jeg har prøvd å hente inn det gode og det vonde, det synlige og usynlige, med en tanke om at håp kan reise seg fra smerte. Hvis jeg var uten håp, ville jeg ikke kunne lage musikk.

Det sier Terez Sliman, som vi egentlig skulle møte Kulturkirken Jakob i Oslo, i forbindelse med utgivelsen av hennes nye album When the Waves. Det blir imidlertid til at vi ringes over WhatsApp, fordi hun sitter «koronafast» i Palestina.

Alle de andre

Frustrasjonen og frykten for framtiden har ikke blitt mindre for palestinerne med den amerikanske presidentens fredsplan, skal vi tro en annen kunstner som er aktuell gjennom Kirkelig kulturvektsted (KKV) de siste par ukene. I krypten i Jakobs kirke stiller den palestinske kunstneren Tayseer Barakat ut sammen med norske Eivind Natvig.

Vi møter Barakat i krypten og han viser oss maleriene sine, og det blir tydelig at han er like opptatt av andre folkeslags lidelse som palestinernes. Vi ser fargesterke framstillinger av flyktninger, ansiktløse kropper som drukner i hverandre og i middelhavet. Barakat er opptatt av medmenneskelig solidaritet på tvers av landegrenser.

– Jeg føler at jeg er palestiner, men like mye at jeg er en del av en større verden. Det er mange som lever som oss, og til og med har det enda verre enn oss. Å male er en teknikk for å gå i dybden av seg selv. Når jeg gjør det, oppdager jeg – uten at det er noe jeg prøver på – at jeg også snakker om alle de andre.

Selv ble Barakat født i Jabalialeiren, en flyktningleir i Gaza, i 1959.

Arven etter Banna

Erik Hillestad som er daglig leder i KKV sier at det går en linje fra kunstprosjektene som nå er i gang, tilbake til det som startet opp allerede i 2003. Da kom plata Lullebies from the Axis of Evil ut, der den palestinske artisten Rim Banna var en av bidragsyterne. Hun fortsatte å inngå i nye samarbeid med KKV fram til sin død i 2018.

– Da Rim Bana døde var det et enormt tap for Palestina og for oss. Ingen kan fylle hennes sko, men vi spurte oss for blant kontaktene våre i Midtøsten, og de pekte oss fram til Terez Sliman, som har noe av det samme engasjementet som Rim hadde.

Fra 2012 av, har KKVs samarbeid med kunstnere fra Midtøsten blitt bredere, og rettet seg mot andre kunstformer enn musikken. Utstillingen Bakat viser oss i krypten, er et uttrykk for dette.

Engasjement

Vi spør Hillestad hva i dette som bunner i politisk engasjement fra hans side, og hva som handler om interesse for kunstneriske uttrykk i Midtøsten.

Han mener det politiske og estetiske ikke helt lar seg adskille i denne sammenhengen.

– Politisk engasjement var med å dytte det i gang, men så snart jeg dukket ned i det musikalske var det i seg selv betagende. Og kanskje er det noe med den politiske situasjonen i Midtøsten som legger et press på kunstnerne som gir dem en egen tyngde som er vanskelig å forklare. Det avskaller jåleri.

Fra stillheten

Terez Sliman forteller over telefonen at hun både i sitt private liv og i det palestinske samfunnet har opplevd å bli sittende fast i noe hun kaller en «kald stillhet».

– Ut fra denne stillheten ser det kanskje ut som at vi har akseptert situasjonen. Men denne stillheten er veldig intens. Den er fylt av sinne. Den er fylt av håp.

Og fra stillheten har Sliman også opplevd å finne tilbake til musikken. En av sangene på plata, «A Rose» handler blant annet om denne stillheten, og en linje i teksten kan oversettes til: «det samme mørket verner både om de elskende og dem som er knust.»

– Det er stor forskjell på den tomme stillheten og den tette stillheten, med bevegelse i seg. Det er en stillhet som ser og hører, som får med seg hva som skjer. Nå trenger vi å finne en ny rytme for motstand.

Les også Ole Johannes Åleskjær om årets By:Larm:

BABY ROSE – Det kjennes veldig norsk når hun blir møtt med stillhet og usikre blikk idet hun introduserer en låt med å si: «Denne neste sangen skrev jeg som et rop til Herren»

FABIANA PALLANDINO – Hun hadde muligens forutsetningene for å levere en pophöjdare, men vi fikk aldri helt vite det

UGBAD MUSTI: Rapperen på 18 viser at hun er et navn for framtida

BOY PABLO: Kanskje best når han forsøker seg på litt alvor

---