Bøker

Nyansert om populisme

En av de politiske trendene det er viktig å kaste lys over i vår tid er populisme. Men hva er det, egentlig?

Mudde og Kaltwassers lille bok er en av de sentrale bøkene om emnet, og det er på høy tid at den endelig kommer på norsk. Det sentrale poenget i boka er at populisme ikke er en politisk ideologi, siden det sjelden er noen tydelige ideer å spore som sådan i den populistiske praksisen. Det er heller, foreslår forfatterne, en «tynn ideologi» - det er måten andre politiske tanker iverksettes på som er det viktige.

Både høyre og venstre

Mudde og Kaltwasser understreker hvordan grenseoppgangen mellom populisme som en måte å gjøre politikk på og populisme som politisk ideologi, er helt avgjørende for å få grep om hva fenomenet er for noe – på godt og vondt. Dette er en viktig oppklaring som skaper en mer nøytral plattform. For det er ikke bare høyresiden som er populistiske, som en del later til å tro. Venstresiden byr på vel så mange eksempler på populistiske grep.

Foruten Fremskrittspartiet, som er det nærmeste vi kommer et rendyrket populistisk parti her i landet, er Rødt venstresidens mest populistiske, som Anders Ravik Jupskås korrekt påpeker i forordet til den norske utgaven.

LEST DENNE? Hunger Games og Trump

Folk og elite

Hva er så kjernen som forener høyrepopulisten med venstrepopulisten? Det utvilsomt sterkeste trekket er konstruksjonen av motsetningen mellom eliten og folket. Og, enda mer presist, mellom et «ekte» folk og en «korrupt» elite. Å dyrke slike motsetninger kan føre til en splid som er destruktivt, som en annen forsker, Jan-Werner Müller, hevder i sin bok Hva er populisme? Det er naturligvis mange eksempler på en nedbrytende populistisk retorikk. Ja, jeg tenker på Donald Trump. Men å gå derfra til å konkludere at populistiske grep i politikken er anti–demokratisk er en feilslutning, mener Mudde og Kaltwasser.

De understreker hvordan populisme faktisk, på sitt beste, kan forenkle en kompleks virkelighet og løfte frem både ideer og enkeltsaker, slik at de skaper større appell. I forlengelsen av en slik forenkling ligger også tanken om at konflikt og kamp i politikken kan være et gode.

Det rene folket

Samtidig er det viktig å ha klart for seg at både «folket» og «eliten» er konstruksjoner. Hvem som tilhører disse gruppene er som regel langt fra klart. Om man skaper motsetninger og splid uten å knytte det til rettferdighet vil en populistisk fremgangsmåte falle uheldig ut. I verste fall skaper man raseri, som kan være uttrykk for helt andre ting enn politiske ideer. Det aller verste vil være om man blander inn tanker om at det faktisk finnes et «rent folk» som man må lokalisere og som, når de foreligger, skal kunne utgjøre «folkeviljen».

Tanker som dette ble kanskje ble sterkest uttrykt av juristen og teoretikeren Carl Schmitt som jobbet for nazistene under 2. verdenskrig (en samling av hans essays er nå nettopp kommet ut på Pax forlag).

LES MER: Populist-spøkelse gjennom Europa

Positiv populisme

Populisme er altså ikke i seg selv destruktivt, mener Mudde og Kaltwasser, men den kan være livsfarlig om vi ikke bevisstgjør oss hvordan den fungerer. De skisserer også en urovekkende allianse mellom populister og massemedienes utvikling mot mer polariserende og forenklende journalistikk.

Dette er noe av det beste jeg har lest om populisme. Ikke minst er evnen til å se det positive i populismen spennende. Som introduksjon til fenomenet ville jeg nok heller valgt norske Simen Ekerns Folket, det er meg fra 2017, som er en langt mer velskrevet og fin leseropplevelse. Den mangler imidlertid nesten helt de teoretiske diskusjonene som Mudde og Kaltwasser byr på, så bør suppleres av dem.

---

Bok: Sakprosa

  • Populisme
  • Cas Mudde og Cristóbal Rovira Kaltwasser
  • Dreyer forlag

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker