Ny sjefredaktør i Vårt Land

35 år etter at faren Thor Bjarne Bore gikk ut dørene i Vårt Land, kommer sønnen Bjørn Kristoffer Bore inn som ny sjefredaktør og administrerende direktør. Han kommer fra Dagbladet der han har vært i 20 år. Vårt Lands ansatte ble presentert for sin nye leder i et allmøte onsdag formiddag. Siden Åshild Mathisens avgang 23. mars i år, har avisen vært uten toppsjef. Religion- og debattredaktør Alf Gjøsund har vært konstituert i stillingen.

Vil vokse

Bjørn Kristoffer Bore sier det er to grunner til at han ønsket seg den nye jobben.

– Vårt Land er en unik avis med et helt spesielt samfunnsoppdrag. Den skal være limet i Kristen-Norge og bringe sammen folk på tvers av politiske og verdimessige skillelinjer. Som fellesskapsarena skal pressen opplyse samfunnet og bygge en god debatt og tillit. Der har Vårt Land en viktig rolle. Den andre grunnen er avisens store vekstpotensial. Avisen skal bli større. Det er mitt mål.

Han ser spesielt store muligheter for digital vekst.

– I de årene jeg har ledet Dagbladet pluss, har vi gått fra 10.000 til 70.000 abonnenter. Det er også mulig for papiraviser å vokse i 2018. Se på Kristeligt Dagblad og Klassekampen.

Ingen åndsfyrste

På spørsmål om hvem han er, svarer han at han er far til to barn på sju og elleve år. De går på Grünerløkka skole. I Paulus kirke giftet han seg med TV2-journalist Anne Weider Aasen, og der er barna døpt.

Bortsett fra et utløpt medlemskap i en legobyggerklubb, har den tidligere daglige lederen i Natur og Ungdom ingen medlemskap. Han har stemt på fem ulike partier, antakelig på jakt etter den til en hver tid beste miljøpolitikken. Det er ingen annen politisk sak han brenner mer for.

– Hvilke spørsmål stilte du deg selv før du sa ja til jobben?

– Det vanskeligste har vært tanken på å forlate en avis jeg har jobbet for i 20 år. Det andre spørsmålet er om jeg er den rette for Vårt Land. De som ansetter meg, mener det. Det er et visst sprang fra Dagbladet til Vårt Land, men det er normalt i pressen. Mange har gått andre veien, og mange har gått fra Dagens Næringsliv til Klassekampen – en avstand jeg oppfatter som større.

– Dagbladet og Vårt Land har tradisjonelt vært motpoler i en åndskamp. Hvordan ser det ut i dag?

– Ideologisk finnes det felt der det er stor avstand. I klimaspørsmål er det ikke stor avstand mellom avisenes engasjement. Det er også et spørsmål om man ser på en avis som noe som skal opplyse og informere eller som en prekestol fra hvilken man skal drive åndskamp. Jeg er nok mest opptatt av avisens samfunnsoppdrag.

– Hva er din viktigste egenskap som redaktør?

– Jeg er flinkt til å skape digital vekst. Jeg er en avismaker og ikke en åndsfyrste.

– Du må skrive ledere om abort, likekjønnet vigsel og trosopplæring. Hvor klar er du?

– Jeg er klar, men det er heldigvis slik at lederen som kan alt, er avgått ved døden. En moderne avis drives av et kollegium der man har kompetanser som utfyller hverandre. Jeg har ikke noe problem med å skrive ledere, men det er svært gode lederskribenter i avisen allerede.

Høye mål

– For Dagbladet Magasinet har du satt målet skyhøyt; featurejournalistikk i verdensklasse. Hvor legger du lista i den nye jobben?

– Når det gjelder Vårt Lands spesialfelt, i skjæringspunktet mellom religion, verdispørsmål og samfunn, må vi lage journalistikk i verdensklasse. Ikke hver dag, men ofte nok. Vi skal lage en god avis som appellerer bredt i Kristen-Norge og i alle grupper som er opptatt av verdi- og samfunnsspørsmål. I det må vi være bedre enn alle andre.

– Hvor bredt skal avisen tenke om målgruppe?

– Avisen må være tydelig, og den må samtidig ha en kvalitet som også appellerer til folk som ikke nødvendigvis deler avisen syn i ett og alt. Kirkestoffet er helt avgjørende, men avisen har alltid hatt stoff knyttet til verdi- og samfunnsspørsmål som også er interessante for andre grupper. Bistand, religion, integrering, klima – og abort er også et stridsspørsmål som er interessant for store grupper.

– Hvilket område er underdekket i Vårt Land?

– Det skal jeg analysere grundig før jeg svarer på det spørsmålet.

– Hvilke områder er underdekket i norsk presse?

– Det er mange. Et område jeg har vært opptatt av, er mental helse og hva det koster samfunnet. Det er for mange som lider helt unødvendig av kurerbare sykdommer. Det er et eksistensielt tema av stor interesse for VLs lesere. Alle som lager avis må forholde seg til leserne, det er dem vi lager avis for.

– Du har gitt rådet: Skriv for evigheten. Hva tenkte du på da?

– Da snakket jeg om å lykkes med digitalt abonnement. Skal du ta deg betalt for journalistikken, må den ha varig verdi. Det nytter ikke bare å referere hva som skjedde i går. Du må gi leserne en dypere forståelse. Journalistikken må være unik og av høy kvalitet. Ellers vil ikke folk betale. Så vanskelig er det.

Generasjonsskifte

– Din forgjenger Åshild Mathisens avgang var turbulent. Hva har det betydd for din vurdering?

– Det har åpenbart vært en vanskelig sak for VL. Jeg har ikke tenkt å si noe om den tilbakelagte konflikten.

– Du tiltrer en mannsalder etter at faren din sluttet. Hvilke tanker har du gjort deg om det?

– Vi kommer ikke forbi det faktum at han har hatt jobben før meg. Mye er forandret siden da. Han var åpenbart en dyktig redaktør som skapte stor vekst. Det er inspirerende.

– Navnet hans sitter i veggene av flere grunner. Han stod for profesjonaliseringen som ga Narvesenprisen. Dessuten høres det sagt at han ansatte folk på intuisjon og overbød klubben i lønnsforhandlinger. Vil du følge opp?

– Avisdrift er litt mer profesjonalisert nå. På 70-tallet hadde de ikke engang budsjetter. Jeg kommer ikke til å ansette folk i heisen mellom andre og tredje. Det er bra Vårt Land holder til i niende.

– Hva vil du gjøre for å bygge tillit hos lesere?

– Lage en god avis. All koker ned til om journalistikken er av høy kvalitet og er relevant for leserne og at alle de store gruppene kjenner seg igjen, at de føler at deres syn og meninger er representert.

– Vil du gjøre deg synlig?

– Jeg vil ha den synligheten som jobben trenger. Noen redaktører er fanebærere for avisen. Andre jobber tydeligere innad. Jeg vil finne min form.

Åndedrett

– Hva kan VL som ingen andre kan?

– For det første har avisen Norges beste redaksjon på sitt område. Ingen av konkurrentene er i nærheten av det journalistiske nivået. Så har Vårt Land et ønske om å samle og favne brede grupper av Kristen-Norge, mens konkurrentene er mer agitatoriske.

– Hvilke saker VL må ha en tydeligere stemme i?

– Det vil jeg vise i spaltene. Jeg er svært opptatt av at VL skal være en tydelig viewspaper – altså med sterke meninger –, men også en tydelig newspaper. Egne avsløringer og nyhetssaker er alle avisers oksygen.

– Når kobler du ut?

– Når jeg er med barna eller trener.

– Skrur du av mobilen?

– Nei. Du kan ikke lede en digital mediebedrift og ikke følge med. Jeg sjekker salgstallene som det første og det siste jeg gjør. Å gjøre suksess i dagens mediemarked som Vårt Land er en del av – VL er en avis, ikke en kirke – det krever fokus og hardt arbeid. Så enkelt er det. Men jeg oppfordrer ikke alle andre til å være påskrudd hele døgnet.

– Hva og hvem betyr mest for din kristne tro?

– Først og fremst er det store budet viktig for meg. Vi må skille mellom de sentrale om mer perifere delene av Bibelens budskap. Hvem betyr mest? Jeg har aldri hatt noen stor religiøs ledestjerne. Min tro er min, sier Bjørn Kristoffer Bore.

Fornøyde

Vårt Lands styreleder Per Magne Tveiten er svært fornøyd med valget av Bore.

– Han har tung redaksjonell erfaring, og har vært sentral i større omstillingsprosesser og digitaliseringsarbeid. Det gir ham de beste forutsetninger for å lede Vårt Land gjennom en tid med store endringer og muligheter, sier Tveiten.

Klubbleder i NJ, Ane Bamle Tjellaug, er glad for valget.

– Han har den redaksjonelle ledererfaringen og digitale kompetansen vi ønsker oss, sier hun.

Klubbleder i Parat, Bent Sværen, uttrykker også tilfredshet ved valget.

– Det er spennende at han har vært med på den digitale utviklingen i Dagbladet, og det er selvfølgelig noe vi trenger i Vårt Land. Vi tror det har vært en god prosess og har tillit til at det er gjort et godt valg, sier Sværen.

Avisens religionsredaktør Alf Gjøsund var kandidat til stillingen han har vært konstituert i. Både Tjellaug og Tveiten framhever den viktige jobben han gjør og er glade at Alf Gjøsund fortsetter i jobben.

– Han er redaktør for det området der avisen skal være best og der hans kompetanse er avgjørende, sier Tjellaug.