Ny bibelutgave etter 124 år

Biibbal 2019 som i helgen gis til barn i Kautokeino erstatter en oversettelse fra 1895. I 1619 kom imidlertid de første kirketekstene på et samisk språk. På hele 1600-tallet var det på svensk side det skjedde, og tekster ble oversatt til umesamisk, pitesamisk eller sør-samisk, eller en blanding av disse.

– Prestene hadde skjønt at evangeliet måtte formidles på samenes eget språk, forteller seniorrådgiver Marie Breie Henriksen ved Sámi Allaskuvla (Samisk Høgskole). I dag gir hun det historiske bakteppet når den nye bibeloversettelsen til nordsamisk lanseres i Kautokeino.

En salmebok, en messebok og en ABC var de første utgivelsene. De kom lenge før noe samisk skriftspråk var normert. Oversettelsene var gjort av prester som ikke var oppvokst med samisk.

– Det gjorde at språket ikke alltid var lett å forstå, sier Henriksen.

Første same

Første gang man antar at en same var med i utformingen av teksten var en katekisme fra 1633. Den første teksten fra en prest som selv var same, kom i 1668 på umesamisk, et av de samiske språkene som snakkes av svært få i dag.

På 1600-tallet var det enkeltpersoner som stod bak oversettelsesarbeidet. På 1700-tallet endres dette med en svensk skolereform og arbeidet med en felles samisk skriftform for de sørlige dialektene. Lange diskusjoner og to språkkonferanser om normering av bibelspråket resulterte i fire titler – en ABC, en katekisme, en kirkehåndbok og en salmebok utgitt i 1744.

I Danmark-Norge opprettes Misjonskollegiet i 1714 med tanke på misjonsarbeid i de østindiske kolonier – og blant samer. Samtidig ble Thomas von Westen den drivende kraft bak samemisjonen. For å utdanne prester og lærere for samene grunnla han seminar i Trondheim. Misjonskollegiet ville spare penger og trykke opp tekster som var oversatt på svensk side. Kollegiet var også delt i synet på hvilke språk misjonen skulle henvende seg på.

Anonym

Neste mann inn på arenaen var presten og språkforskeren Knud Leem (1697–1774). Han utga både en grammatikk og en ordbok foruten bønnebøker, katekismer og annet. Helt avgjørende for Leem var imidlertid samarbeidet med Anders Porsanger (1735–1780), den eneste presten med nord-samisk som morsmål og den første same med høyere utdannelse. Allerede under studietiden i København, var han i gang med å oversette bibeltekster. Mye av grunnarbeidet for oversettelsene som ble kreditert Leem, var gjort av Porsanger. Det er dokumentert at han hadde lite igjen for sitt møysommelige arbeid.

– Oversettelsene måtte han gjøre utenom annet arbeid. Han må ha hatt et knallhardt yrkesliv. Mer og mer misfornøyd med situasjonen, ble han hengende etter med oversettelsene, forteller Henriksen.

I 1773 vil biskop Bang vite hvor langt han var kommet. Porsanger svarer at han er ferdig med evangeliene, Første mosebok, salmene samt en samisk grammatikk. – Alt ofret til herr Vulcanus, skriver oversetteren. Alt arbeidet var kastet på bålet.

Offiser og prest

Først med Bibelselskapets grunnleggelse i 1816, ble arbeidet på norsk side mer organisert. Dessuten kom den danske språkforskeren Rasmus Rask (1787–1832) på banen. Han skal ha kunnet minst 25 språk. De nordsamiske, ortografiske grunnprinsippene bygger fortsatt på hans grammatikk. Heller ikke på hans bøker finner du navn på noen av de samer han samarbeidet med som for eksempel den samiske læreren Hans Mortensen Kolpus (1803–1880) fra Sør-Varanger.

Da Nils Vibe Stockfleth begynte sine teologistudier i 1820, hadde han deltatt i Napoleonskrigene og blitt offiser i den norske hæren. Som sokneprest i Vadsø skjønte han fort at han måtte lære seg nordsamisk. Sammen med kona valgte han i en periode å leve sammen med flyttsamer. Stockfleth oversatte blant annet Luthers lille katekisme til samisk. Han samarbeidet også med Hans Mortensen Kolpus, med Rasmus Rask og andre språkforskere og utga en grammatikk. Heller ikke Stockfleth krediterer Kolpus på sin utgivelse.

Skrifttegn

Rasmus Rask sin grammatikk og Stockfleths oversettelse av Nye testamente i 1840, danner grunnlaget for bruken av de egne samiske skrifttegnene som anvendes i dag. Tidligere hadde man brukt både tre og fire bokstaver for å skrive de spesielle, samiske lydene.

– De samiske oversetterne opplevde som Porsanger å få dårlig betalt og bli overkjørt yrkesmessig og på andre måter. De fikk ikke navnet sitt med, påpeker Henriksen.

Reindriftssamen Lars Jakobsen Hætta deltok i Kautokeino-opprøret i 1852 og ble dømt til døden. Dommen ble om gjort til livsvarig fengsel, og han satt bak lås og slå på Akershus festning da professor Jens Andreas Friis (1821–1896) innledet samarbeidet med ham. Friis regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap. Hættas oversettelse av Det nye testamente ble utgitt i 1874, og hele Bibelen på samisk utkom i 1895. Det var den første hele Bibelen som ble utgitt i Norge på et annet språk enn dansk.

– Fortsatt er det slik at særlig eldre mennesker har vært mer fortrolige med skriftspråket i Hætta og Friis' bibeloversettelse enn med nye ortografier, mener Henriksen.

---

Biibbal

• Den nye bibeloversettelsen til nordsamisk lanseres i helgen i Kautokeino.
• Den forrige oversettelsen fra 1895 var den første oversettelsen i Norge på noe annet språk enn dansk.
• Oversettelsen er blitt til i et 25-årig samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Sverige og Finland.
• Det nye testamentet kom i ny utgave i 1998.
• Nordsamisk snakkes i dag av 16 – 17.000 mennesker.

---