– Norske kulturministere liker å styre litt

– Kulturpolitikk er mindre interessant enn hardcore realpolitikk. I både positiv og negativ forstand er det ikke slike spørsmål som limer eller river et regjeringssamarbeid, mener Ole Marius Hylland, kulturhistoriker ved Telemarksforskning.

Når både Venstre og Kristelig Folkeparti er i en posisjon der ett av partiene alene kan velte en Frp-Høyre-regjering, vil det neppe være kulturbudsjettet som utløser en regjeringskrise.

– Hvis KrF må velge mellom kutt i kulturbudsjettet eller gjennomslag for et familiepolitisk spørsmål, er det nok det siste som vinner. En viktig symbolsak går først. Men så vidt jeg har fått med meg har det ikke vært noen viktige kampsaker i valgkampen som har dreid seg om kultur.

LES OGSÅ: – Verdidebatten skled ut i latterliggjøring

Armlengdes avstand

Skal vi tro Georg Arnestad, kulturforsker ved Høgskulen på Vestlandet, er det ikke alltid så lett å se forskjell på en kulturminister fra Arbeiderpartiet og en kulturminister fra Høyre.

– Men norske kulturministere liker å styre litt. Selv om de snakker om at det er viktig å ha avstand mellom Stortinget og de som mottar kulturkronene, griper de gjerne inn i enkeltsaker, forklarer Arnestad.

Forskeren nevner at det ble stort ståhei da daværende kulturminister Thorhild Widvey kjeftet på styrelederen ved Trondheim kunstmuseum i 2014. Det etter at museet hadde trykket en Frp-kritisk tekst i en utstillingskatalog. Et annet eksempel er Trond Giskes tukling med Kulturrådet – selve havresekken i norsk kulturliv – både som kulturminister og i opposisjon som leder for Kulturkomiteen under Bondevik II-regjeringen.

– Det vi ser nå er at venstresiden har kommet styrket ut av valget. Ett av partiene som faktisk er opptatt av kulturpolitikk, er Sosialistisk Venstreparti. Når SVs nå vokser fra sju til 11 representanter, gir det et parti med større selvtillitt og et parti som nok ønsker å skape splid mellom Venstre og KrF.

Arnestad nevner bokloven.

– Bokloven som i 2013 skulle legges fram for Stortinget, ble lagt død etter forrige stortingsvalg. Arbeiderpartiet og SV kan komme til å finne fram lovforslaget igjen nå, og prøve å få det lagt fram for Stortinget. KrF vil trolig støtte forslaget, mens Venstre var ganske skeptisk i forrige omgang.

Ellers tror Arnestad at SV vil legge fram forslag om sterkere statlig støtte til folkebibliotekene, og at de her vil få med seg både Ap og Sp, trolig også KrF og V.

LES OGSÅ: Velgernes dom over uklarhet

Status Quo

Utover at bevilgningene til kulturlivet har blitt fryst, og at penger som under de rød-grønne gikk rett over statsbudsjett nå blir delt ut av Kulturrådet, ser heller ikke Ole Marius Hylland særlig forskjell på kulturpolitikken før og etter stortingsvalget i 2013.

– De kulturelle lokomotivene – Den norske opera, Nationaltheateret, de regionale teatrene, museene, alle disse driver jo mer eller mindre som før. Det gjelder i stor grad Kulturrådet også. Men det kan være en ny Høyre-Frp-regjering vil gjøre noen forskyvninger, og at de vil fortsette den forsiktige desentraliseringen av Kulturrådet Linda Hofstad Helleland satte i gang for et år siden.

I all hovedsak ser han tiltakene fra de siste fire årene som symbolpolitikk.

– Du ser at heller ikke et Frp i posisjon tør å gå inn for kraftige kutt i kulturbudsjettet. Det Høyres kulturstatsråder har gjennomført, slik som gaveforsterkningsordningen og Talent Norge, utgjør noen ørsmå promille av statsbudsjettet, men er symbolsk viktig.

LES OGSÅ: Solberg inviterer Frp, KrF og Venstre til samtaler.