Kultur

'Noen ganger vil det være viktigst å snakke med andre som har lest seg opp på temaet'

Gjemmer filosofene seg i elfenbenstårnet? – Pressen er ikke den eneste offentligheten, sier Inga Bostad.

I gårsdagens Vårt Land ba Jan Inge Sørbø filosofene om å kvesse pennen og hive seg inn i samfunnsdebatten. Sørbø, som er litteraturviter ved Høgskulen i Volda, og skribent i Dag og Tid, mente dette var avgjørende for å forhindre mistillit mellom «folk flest» og «ekspertene».

Men han pekte også på at det er grunner til at akademikere holder seg utenfor en offentlig arena. Det handlet om alt fra tellekanter til internjustis:

– Det å være synlig har en tvetydig status. Den som markerer seg som en offentlig figur, kan få rykte som en lettvekter på hjemmebane, sa han.

LES OGSÅ: Er Jens Stoltenberg den mektigste 'sutleprateren'?

– Ubehag

– Det er vanskelig å sammenligne filosofers engasjement, men jeg synes det er viktig å ta opp spørsmålet om akademikere generelt og filosofer spesielt kvier seg for å gå inn i den offentlige debatten, fordi det sier litt om ubehaget med å uttale seg offentlig, sier Inga Bostad, som er filosof og professor ved Universitetet i Oslo.

– Hvorfor er det slik?

– Det kan både henge sammen med at man synes det er vanskelig å popularisere forskning og innsikter, og at man lett blir angrepet og misforstått, og synes dette er vanskelig, sier Bostad.

Hun røper at hun har kjent på det siste selv, men mener det har vært økt bevissthet ved universitetene rundt samfunnsansvar og samfunnsengasjement, og at dette nå merkes.

Essayform

Sørbøs utspill kom i anledning 80-årsdagen til filosofen Jon Hellesnes. Sørbø mente Hellesnes var et tydelig eksempel på en filosof som tar den offentlige rollen sin alvorlig.

– Det er mange som i dag deltar i den offentlige debatten. Men det som særpreger Hellesnes, er at han evner å vise dybden og dilemmaene i aktuelle politiske og ideologiske spørsmål gjennom en mer undersøkende og reflekterende essayistisk form. Han er en av de få som opprettholder både nynorsken og det essayistiske filosofispråket, sier Bostad.

– Hvilken trening får filosofistudenter til å skrive godt litterært?

– Det er ingen direkte linje fra kurs til å bli en god penn. Ved UiO har vi et akademisk skrivesenter, og det finnes ulike tilbud og fora der det legges vekt på å formidle og formulere, også på norsk. Men det er også grunnleggende ulike formidlingsspråk i filosofien i vår tid, og noen vil mene at det er ganske trange rammer for hva akademisk skriving er. Da er det både befriende og avgjørende at Hellesnes sine bøker viser oss at filosofi ikke er, i hvert fall ikke bare er, forskning på linje med andre fag. Slik jeg leser Hellesnes viser han frem filosofiens egenart gjennom den essayistiske og utprøvende refleksjonen. Samtidig er dette også en krevende form som fordrer en viss likhet i skolering og begrepsforståelse.

LES OGSÅ: Hannah Arendt er mer aktuell enn noen gang

Blant egne

Internasjonalt er Jürgen Habermas kjent for å vektlegge at filosofen er en samfunnsaktør. Bostad trekker fram et av begrepene han benytter seg av: Deloffentlighet. Hun mener dette er avgjørende for filosofifaget:

– Det er ikke slik at det bare er én offentlighet. Det finnes deloffentligheter, der ulike akademiske fora kan legge til rette for én offentlighet, og pressen en annen. Og det er mange mellom, slik vi har sett de siste årene gjennom at vi har fått blant annet litteraturhusene som viktige debattarenaer.

– Kan ikke dette bli en måte å forsvare de berømte ekkokamrene på?

– Kanskje. Men noen ganger vil det være viktigst å snakke med andre som har lest seg opp på temaet. Skal det være et fagseminar, må det være fagfolk som kommer. Men skal det være en åpen forelesning eller debatt, er det det såkalte uenighetsfellesskapet som blir viktig.

LES OGSÅ: Hellesnes har brukt filosofifaget til å forstå og kritisere samfunn og samtid

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur