«No Time to Die» er den beste James Bond-filmen på 25 år
«No Time to Die» utfordrer aldri ideen om hva en Bond-film skal være, men rommer både nok eksplosjoner og tilstrekkelig psykologi til å perfeksjonere den tradisjonelle formelen.
SAMLENDE: I en tid med et uoversiktlig mediemangfold, der stadig færre ser på det samme, er en ny Bond-film en av få felles plattformer, blant et stadig krympende utvalg utgangspunkt for en felles samtale, skriver Einar Aarvig.
Nicole Dove
I 1969, rett før premieren på I hennes majestets hemmelige tjeneste, meddelte Bond-skuespilleren George Lazenby pressen at nok var nok. Den 29-årige tidligere modellen var lei av å bli behandlet som en vare og mente dessuten at filmserien var utdatert og gubbete. Kunne ungdom virkelig være interessert i en patriotisk-borgerlig drapsmann i en tid som ble definert av studentopprør og motorsykkelfilmer? Lazenby fikk skjegg og langt hår og et veritabelt karrierestup. Han er fremdeles mest kjent for å ha spilt Bond i én film.
Formel
Hvordan har filmserien overlevd samfunnsendringer og ulike idéstrømninger? Sannsynligvis ved å holde seg så trofast til grunnoppskriften som ble meislet i stein allerede med From Russia With Love i 1963. Suksessformelen er full av avgjørende detaljer om forføreri, handlekraft, globetrotting og luksus, men i grove trekk handler den om en ond mann som ønsker å forandre verden til det verre, og en helt som må legge ut på en omfattende reise – i ordets bokstavelige forstand- for å stanse ham.
