– Nisjekanalene svekker dybden

NRK tilbyr nå fjorten radio­kanaler på DAB, fra velkjente P1 til mer kuriøse NRK Folkemusikk og NRK Vær.

De jazzinteresserte er av dem som har blitt tilgodesett med sin egen DAB-kanal av NRK. Interesse­organisasjonen Norsk Jazzforum mener likevel omleggingen­ har ført til mindre god musikkjournalistikk.

– Den generelle fagjournalistikken har gått veldig ned, sier Gry Bråtømyr, daglig leder i Norsk Jazzforum.

– NRK sier at de sender mer jazz i dag, men de smører det over flere program. Vi opplever at det er langt sjeldnere at de går i dybden og fordyper seg i en sjanger, eller i en undersjanger av en sjanger, sier Bråtømyr.

LES OGSÅ: Disse landene slår oss på miljøfronten

Likt innhold

Før P2 startet i 1984, fantes det kun én riksdekkende radiokanal. I 1993 kom ungdomskanalen P3, før NRK Klassisk og Alltid Nyheter fulgte i henholdsvis 1995 og 1997. Siden den gang har utviklingen gått i retning av at vi kan oppsøke innholdet vi er mest interessert i – og slippe å høre om alt mulig­ annet.

– Siden 90-tallet har den tydeligste utviklingen på radio og TV vært innholdssegmentering, som innebærer at kanalene sender nærmest det samme hele døgnet: Samme type musikk, eller samme type innhold, sier Magne Lindholm, førsteamanuensis på journalistikkstudiet ved Høg­skolen i Oslo og Akershus.

– DAB-teknologien åpner for riksdekkende segmentkanaler, og da skrumper fellesarenaene inn. Denne segmenteringen er en villet politikk som har vært planlagt siden 90-tallet. Med DAB-teknologien slår den inn for fullt.

LES OGSÅ: «Samfunnet består ikke bare av stortingsmeldinger og Nav-reform»

For spesialinteresserte

I tillegg til NRK Jazz har allmennkringkasteren opprettet en egen kanal for folkemusikk, og ungdommen har fått mP3, en ren ­kanal for «deg som liker energisk musikk».

Per Øyvind Tveiten er styreleder for Folkorg, som er organisasjonen for folkemusikk og folkedans i Norge.

– NRK Folkemusikk er et bra tilbud til de som oppsøker den, men det er et publikum som alle­rede har interesse for folkemusikk. Vårt ønske er at den i større grad inngikk i den ­ordinære musikkdekningen, og i de alminnelige spillelistene på ­de alminnelige store radiokanalene, sier Tveiten.

Mangler mennesker

Gry Bråtømyr presiserer at hun er glad for at DAB-kanalen NRK Jazz finnes, men tror etableringen­ av den har åpnet for at NRK har kunnet svekke jazz-journali­stikken på andre flater.

– Nå er NRK Jazz nærmest en død kanal, som lages nærmest uten ressurser og uten mennesker som forteller lytterne hva som spilles. Det er fint at kanalen finnes og det er stort potensial i den. Men faren er at man kutter bort fagjournalistikken. Det er ikke bra for noen.

Når sjangrene henvises til egne DAB-kanaler, blir det også mindre muligheter for live-opptredener, mener Bråtømyr.

– Tidligere spilte ofte ­artister i ulike P2-programmer. Det skjer ikke så mye lenger. Det skjer noen ganger i Spillerom, som er et godt program. Men de skal ha litt av alle sjangrene, og da blir det ikke noe særlig mye av noe. Det er et kjempeproblem.

Tvert imot

Line Gevelt Andresen, programsjef i NRK, får ikke påstanden om at DAB-overgangen har svekket nisjejournalistikken til å stemme.

– Det har verken blitt færre sjangerkanaler eller program etter digitaliseringen av radio. Snarere tvert imot, sier Andresen.

Hun understreker at antall sjangerprogrammer fra NRK Radio har økt kraftig de siste tre årene.

– I tillegg til de nevnte ­musikk-kanalene, har vi både fått NRK P13 og NRK P1+ som følge­ av radiodigitaliseringen. Begge disse kanalene sender mange sjangerprogram innen musikk, alt fra korpsmusikk til progrock. Og av i alt 46 spesialprogram om musikk, finner du 21 av dem på disse nye digitalkanalene.

Hun forteller at P1+ har folkemusikk på sine generelle spillelister, slik styrelederen for Folk­org etterlyser.

– NRK P1+ er i dag en like stor kanal som NRK P2. Igjen viser dette at digitaliseringen av radiomediet har økt musikkmangfoldet betydelig, sier Andresen.

LES OGSÅ: Ny generasjon av muslimer inntar norsk samfunnsdebatt

Gammeldags

P4-sjef Trygve Rønningen leder Norges nest mest populære radiokanal, som i en gjennomsnittsuke har rundt 18 prosent av lytterne. Som P4-sjef styrer han også DAB-kanalene fra P5 til P9, i tillegg til NRJ+.

Han mener mastodontkanalen P1, i sin iver etter å forbli stor, har blitt likere P4.

– P1 har blitt mer kommersiell enn tidligere. Det er mindre tema- og sjangerprogrammer. En kanal som mP3 kunne like gjerne private aktører drevet, for den er kommersielt bæredyktig. Dette skaper utfordringer for oss.

– Hvordan møter dere disse utfordringene?

– Vårt våpen og vårt oppdrag er å være brede og kommersielle. Så kommer vi til å fortsette å være vaktbikkjer og passe på at NRK er sitt ansvar bevisst. For de har en annen rolle enn oss, og et annet ansvar for å sende norsk musikk, sjangerprogrammer, kultur, minoritetskultur, debatt og nyheter.

LES OGSÅ: Dette kristne stevnet er verdens største festival

Mer fragmentering

Tiden hvor nasjonen samlet seg rundt radioapparatet er definitivt forbi, mener Rønningen.

– Det kommer til å bli mer fragmentering i tiden fremover, ikke mindre. Så drømmen om de store fellesarenaene hører definitivt historieboka til, sier Rønningen.

– Er det et problem?

– Vi må bare erkjenne at syndefallet har funnet sted. Det er ikke mulig å reversere.