Nyheter

Nærmer seg totalitære tilstander i Tyrkia

I Tyrkia trues journalister til stillhet og mediehus blir satt under statlig kontroll. 
– De jeg møter, framstår som svært pessimistiske, sier forfatter.

– Det nærmer seg totalitære tilstander. Det er virkelig oppsiktsvekkende hvor lite etterrettelig informasjon det tyrkiske folk nå får tilgang på, sier Eugene Schoulgin, forfatter og visepresident i PEN International.

Han kom nylig hjem fra sitt ­andre opphold i Tyrkia i år.

– Jeg var der i februar. Bare på de korte månedene som har gått, er stemningen blitt påtagelig dårligere. De sekulære og ­opposisjonelle jeg møter, framstår som svært pessimistiske.

I dag er den internasjonale pressefrihetsdagen, men skal vi tro Schoulgin, er det lite å rope hurra for i Tyrkia. I Reportere uten grensers årlige pressefrihetsbarometer, som ble offentliggjort 20. april, endte Tyrkia på 151. plass av 180 land.

SIMONNES: «Stopp Erdogan!»

Okkuperer redaksjoner

Schoulgin har bodd en årrekke i Tyrkia og er ikke særlig optimistisk på landets vegne. Har forteller at den frie pressen vanskelig kan omtales som fri, og at den aktivt undertrykkes av president Recep Tayyip Erdoğan og hans regjeringsparti AK.

– Det mest graverende bruddet på pressefriheten i Tyrkia nå, er at myndighetene går inn og okkuperer uavhengige redaksjoner. De kaster ut journalister og redaktører og setter inn sine egne folk i de samme stolene og foran de samme datamaskinene, sier Schoulgin.

LES MER: Aftenposten-journalist kastet ut av Tyrkia fordi kjæresten er kurder

Påskudd

Einar Wigen, Tyrkia-forsker ved Institutt for kulturstudier på Universitetet i Oslo, forklarer at myndighetene­ i forkant av parlamentsvalget i Tyrkia­ 1. november i fjor, ­beordret at skattemyndighetene­ skulle­ ettergå regnskapene til det ­regjeringskritiske medie­huset Ipek Medya.

– De fant ikke noe snusk, men det var heller ikke poenget. Det var kun et påskudd for å kunne sette mediekonsernet under statlig administrasjon og styre den redaksjonelle linjen. Argumentet de brukte var at regnskapene var for ryddige til å være troverdige. Det var så riktig gjort at regnskapene virket suspekt, og det derfor måtte være noe galt, forklarer Wigen.

Om denne formen for statlig kontroll er av nyere dato, har Erdoğan lenge gått aktivt etter journalister som skriver eller ­uttaler seg kritisk.

– Å rettsforfølge kritiske journalister med søksmål for ærekrenkelse, er en vanlig taktikk. Dessuten er det en veldig svart-hvitt-tenkning i Erdoğans styresett. Enten er du med ham, eller imot ham. Skriver man kritisk om regjeringen, anklages man for å stå i ledtog med for eksempel PKK og dermed for å være terroristsympatisør, sier Wigen, som påpeker at den tyrkiske terrorlovgivningen nå skal utvides til å omfatte også slike tilfeller.

KOMMENTAR: Den islandske statsministerens forhold til pressen er vel så alvorlig som skattesnusket

Pressens knefall

På en fredskonferanse i Diyarbakır øst i Tyrkia, snakket Schougin ­nylig med journalist og redaktør Can Dündar. Dündar og kollega ­Erdem Gül ble tidligere i år fengslet etter å ha rapportert om det som angivelig var tyrkiske våpenleveranser til militante ­islamistgrupper i Syria. De ble satt fri i slutten av februar.

– Dündar anklaget seg selv og sin yrkesgruppe for unnfallenhet. Han mener pressen har sviktet sin oppgave i lang tid. Det kan jeg selv bevitne. Jeg flyttet ned på begynnelsen av 2000-tallet og det er altfor mye ved utviklingen i landet pressen og ­nyhetsbyråene ikke har meddelt befolkningen.

Slik sett mener Schoulgin presse­sensuren delvis er et ­resultat av pressens eget knefall for makten.

– Erdoğan har også, inspirert av blant annet det Islamske brorskap, opptrått snikende. ­Etter de såkalte Gezi-demonstrasjonene i 2013 har han vært mer uttalt totalitær i sin maktbruk.

LES MER: Arbeiderpartiet vurderer forbud mot politijakt på pressens kilder

I skyggen

Wigen påpeker at Erdoğan i mindre grad enn tidligere blir møtt med kritikk fra ­Europa. Et EU-medlemskap virker ikke lenger sannsynlig og med et politisk Esom er mest opptatt av å kunne returnere flyktninger til Tyrkia, er det ­ingen som setter ned foten.

– Løftet om EU-medlemskap fungerte i noen grad da det fortsatt framsto som en reell mulighet. Nå er det ingen som tror at et slikt løfte kan overholdes.

I mars ble avisen Zaman satt under statlig administrasjon. Ikke et tilfeldig tidspunkt, skal vi tro Wigen.

– Der tok de over mens ­forhandlingene om flyktning­avtalen foregikk. Da var det ­ingen høyt oppe i Esom var ­interessert i å fremme noen ­kritikk mot Erdoğan.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter