Nasjonalmuseet kan ha brutt etisk regelverk

«Avtalen står i fare for å skade museets integritet», skrev Kathrin Pabst, og Liv Ramskjær i en kronikk på NRK Ytring i går.

Kritikken gjelder den velkjente avtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen Family Art Company, som innebærer et lån av familiens kunstsamling til museet.

Ramskjær er generalsekretær i Norges museumsforbund, mens Pabst er i styreleder i Norsk ICOM, som er del av en internasjonal medlemsorganisasjon for museer verden over. Og det er nettopp ICOMs museumsetiske regelverk Pabst og Ramskjær nå vil finne ut av om Nasjonalmuseet har brutt, ved å be ICOM sentralt vurdere om avtalen bryter deres regler.

I så fall kan ytterste konsekvens være at Nasjonalmuseet blir ekskludert fra dette kollegiale museumsfellesskapet.

LES MER: Hvor nytt er det egentlig at private, pengesterke personer og selskaper punger ut for det vi anser som vår felles arv?

Troverdighet på spill

Ellen Marie Sæthre-McGuirk mener de etiske problemstillingene som trekkes frem av de forskjellige sidene i denne saken er alvorlige.

– Hvem holder museet samlingen på vegne av? Hvem samler de for og for hvem skal den presenteres i framtiden? Dette berører hvorvidt publikum kan stole på museets intensjoner, sier Sæthre-McGuirk, som er professor i kunst og håndverk på Nord universitet i Bodø.

– Hvor graverende er det om ICOM skulle se avtalen som et brudd med regelverket?

– Det finnes andre eksempler på museer som har hatt et problematisk forhold til de etiske retningslinjene, og min erfaring er at dette alltid blitt tatt alvorlig. ICOM er respektert for det de står for museumsetisk. De har stor definisjonsmakt. Jeg ville synes det er veldig rart om Nasjonalmuseet ikke finner det problematisk om dette løftes fram av ICOM internasjonalt. Men det er også rart om man ikke blir berørt av det som nå kommer fra Norsk ICOM.

Hun tror det skal mye til før ICOM internasjonalt kommer med kraftige sanksjoner, men at de kan komme med kritikk.

– Da må museet, og særlig museets styre, tenke over hva slags følger det skal få, og hva de skal gjøre for å sikre forholdet til publikum og samfunnet. Troverdigheten til institusjonen vil stå på spill.

LES MER: Nasjonalmuseet bør sette premisser for donasjoner og lån som sikrer definisjonsmakt og levende dialog med samtidskunsten, skriver Kjetil Røed

Generell etikk

ICOMs etiske regelverk gjelder for museer verden over, og det er nokså vagt og generelt formulert. Det gir et stort tolkningsrom, forteller Kathrin Pabst.

– Vi er selv spente på vurderingen, spesielt siden ICOM nylig har gått ut og konkretisert viktigheten av faglig integritet uavhengig av inntektskilden. Vi mener nok Nasjonalmuseet uansett har strukket strikken for langt, særlig for norske forhold.

– Kan en mulig konsekvens være at ICOM kommer med forslag til en revidering av avtalen?

– Jeg tror at det vil komme anbefalinger, men at de ikke vil være veldig detaljerte. Norge må nok bidra med forslag selv. Dette av to grunner. ICOMS regelverk gjelder museer i hele verden. Det er en tung og stor organisasjon som har mye å gjøre. Jeg regner derfor med at det tar tid før vi får svar, og at vi kommer til å få en generell tilbakemelding, heller enn konkrete forslag. Det handler om etikk, ikke detaljstyring.

LES MER: Leder i kulturbyrå: – Vi trenger de privates bidrag

Tolkning

Hindsbo sa på NRK Nyhetsmorgen i går at det viktigste er intensjonen i avtalen, og at hvordan en avtale fortolkes også er viktig.

– Hindsbo vet nok meget godt at en skriftlig avtale teller mer enn en muntlig avtale i en hyggelig setting, sier Pabst.

– Men ICOMs regelverk er også åpent for tolkning?

– Ja, men nå er en skriftlig avtale og et etisk regelverk to forskjellige ting. I avtalen står det svart på hvitt hva konkret Fredriksenfamilien kan mene noe om, og det er lite tolkningsrom på akkurat det.

LES MER: – Nasjonalmuseet må verne sin identitet mot kunstens glamour, kommenterer Kjetil Røed

Går for langt

Karin Hindsbo, direktør ved Nasjonalmuseet, har svart på kritikken at kronikken med fortolkninger får karakter av å være en dom, og spør om det er saklig.

«Fra tunge aktører som ICOM og Museumsforbundet må vi kunne forvente en ryddigere debattform,» skriver hun.

– Burde Norsk ICOM ha ventet med å fremme kritikken til dere hadde fått svar fra ICOM internasjonalt?

– Jeg mener ikke det, sier Kathrin Pabst i Norsk ICOM.

– Vi har ansvar for at ICOMS regelverk overholdes i Norge. Vi skal bidra med kunnskapen vår, men har ikke visst om avtalen før den ble offisielt annonsert. Nasjonalmuseet er medlem hos oss, og de hadde hatt muligheten til å rådføre seg med oss tidligere. Dette er en saklig kritikk som ikke går ut på å ta Nasjonalmuseet. Vi er glade for at de har villet inngå et slikt samarbeid, men akkurat denne avtalen går altfor langt i å gi fra seg faglig frihet, sier Pabst.

Vårt Land har forsøkt å komme i kontakt med Karin Hindsbo, direktør på Nasjonalmuseet, men hun har ikke vært tilgjengelig på grunn av reise i utlandet. Nasjonalmuseet henviser til Hindsbos uttalelser på NRK radio og replikken på NRK Ytring.

---

Fredriksen-samarbeidet

• Nasjonalmuseet har inngått et samarbeid med Kathrine og Cecilie Fredriksen, døtrene til norskfødte olje- og shippingmagnat John Fredriksen.
• Samarbeidet skal være utviklet over lengre tid og har i første omgang en varighet på ti år fra det nye Nasjonalmuseet åpner i Oslo i 2020.
• Samarbeidet skal gi Nasjonalmuseet tilgang til kunst som i dag ikke er representert i museets samling, med internasjonale verk fra etterkrigstiden og samtiden.
• Fredriksen skal også bistå Nasjonalmuseet med å forskning gjennom å utvikle et doktorgradsprogram i samarbeid med en eller flere utdanningsinstitusjoner.

---