Når morderen ser ut som en actionhelt

Bildene av den tyrkiske spesial­politimannen og mannen han nettopp har skutt, Russlands ambassadør i Tyrkia, har satt tydelig preg på nyhetsbildet de siste døgnene.

– Enhver redaktør vil jo bruke slike bilder, ut fra argumentasjonen at hvis ikke vi gjør det, gjør andre det. Jeg synes likefullt mediene har for liten selvsensur i sin dekning av terror, sier Anders Imenes, som er psykolog og stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Han mener forskning viser at det er en smitteeffekt ved slik medieeksponering, i likhet med omtale av selvmord, som han hevder media i Norge av den grunn er varsomme med å omtale.

– Jeg ser det ikke er helt sammenlignbart, men mediefolk bør sette seg ned å finne ut om det fins andre og mer skånsomme måter å presentere dette på.

Anders Imenes mener at en ung mann i dress vil vekke større sympati i media enn en uflidd og lite tiltalende person.

– Jeg tror gjerningsmannen helt bevisst har vært ute etter sympati og forståelse for sin sak, også gjennom måten han er kledd på, sier Imenes.

Kontekst

Leder i Presse­fotografenes klubb, Sveinung Ystad, sier det er sjelden man ser så dokumentariske bilder som i dette tilfellet.

– På enkelte bilder fra hendelsen får man hele historien i ett bilde; det dramatiske, politiske og symbolske ved handlingen. Derfor mener jeg det var helt riktig å bruke et slikt bilde. Derimot synes jeg bildene som er publisert av bare gjerningsmannen, tett på, er mer problematisk. Det er ikke der historien ligger, sier Ystad, som også mener det kunne vært lurt å bruke et litt mindre dramatisk bilde på forsidene, og heller benyttet det mest dramatiske inni saken, slik at man får et lite forvarsel.

Actionfilm

Jon Eeg, fotosjef i NTB Scanpix, mener også at bildene som viser offeret og menneskene rundt, er en bedre illustrasjon av hendelsen enn bildet som bare viser den bevæpnede gjerningspersonen. Eeg understreker at attentatet skjedde i en spesiell setting hvor det var mange profesjonelle fotografer til stede.

– Det gjør at bildene er veldig gode. Og at det nesten kan se ut som om de er hentet fra en actionfilm.

Mediebedrifter som abonnerer på bilder fra NTB Scanpix får daglig tilgang til flere tusen nye bilder fra internasjonale hendelser, uten at det norske byrået gjør en egen presseetisk vurdering av hva som skal formidles.

– Vi leverer virkeligheten. Så er det opp til redaktørene å vurdere hvilke bilder de vil sette på trykk. For hendelser som skjer i Norge, forholder vi oss derimot til våre egne regler for egenprodusert stoff, som innebærer at vi er mer tilbakeholdne mer å publisere bilder av for eksempel barn eller døde mennesker, sier Eeg.

Dreining

Forsker ved Politihøgskolen, Ragnhild Bjørnebekk, mener dekningen av hendelsen i Tyrkia forkludrer forestillingen man ofte har av terrorister.

– En velkledd politimann som ikke prøver å dekke til identiteten sin, er helt annerledes enn slik vi er vant til å se for eksempel ekstreme islamistiske terrorister.­ Bildet kan gi assosiasjoner til bilder vi ser av actionhelter, men jeg tror morderen mest benyttet antrekk for å komme seg inn på galleriet, sier Bjørnebek, som understreker at dette er spekulasjoner fra hennes side.

Smitteeffekt?

– Kan slike oppslag inspirere andre til å begå terrorhandlinger?

– Det kan det. Det gjør terrorhandlinger nesten alltid, for mennesker som er i en situasjon hvor de tenker på å gjøre noe slikt. I dette tilfellet var nok gjerningsmannen seg også bevisst at attentatet ville gi stor mediedekning. Det er ikke nytt at attentatmenn og terrorister bevisst bruker media for å skape frykt, og skaffe seg tilhengere, sier Bjørnebekk.

New York Times skriver på sin nettside at de har fått reaksjoner på bruken av bilder fra hendelsen i Tyrkia. Avisens etikk-redaktør Phil Corbett begrunner bruken med at bildene dokumenterer en viktig hendelse:

– Ikke minst på bakgrunn av Russlands involvering i Syria. Bildet viser også det sjokkartede ved attentatet, mye mer beskrivende enn en skriftlig beskrivelse ville ha vært. At revolvermannen er velkledd, og omgivelsene er elegante, er en del av nyhetsverdien, skriver Corbett.

Demmer opp.

VGs nyhetssjef Gard Steiro ser ikke noe problematisk med avisens billedbruk.

– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var bildene av den døde mannen. Men bildene lyver ikke. Vi formidler bildene som formidler hendelsene best mulig, og jeg synes ikke bildebruken i denne saken er særlig problematisk.

Han forteller at redaksjonen alltid reflekterer rundt om de gir gjerningspersonene det de er ute etter når de dekker attentat og terror.

– Vår rolle er å gi leseren informasjon, så objektivt som mulig, og da er bildene helt sentrale. Noe annet vil kunne fremme konspirasjonsteorier, svekke tilliten til mediene og dytte publikum i retning av andre nyhetsformidlere med langt dårligere kildekritikk.

Viser ikke offeret

På sine nettsider har NRK brukt et stort bilde av gjerningsmannen som peker med våpen i retning av fotografen.

– Vi har valgt å ikke vise bilder av den døde ambassadøren på forsiden vår, og ikke video av selve skytingen, skriver NRKs fungerende frontredaktør Ida Anna Haugen i en e-post til Vårt Land.