Nå ville være en bra tid å oppdage Magnus Hængsle på

Magnus Hængsle er en artist som driver med sitt i det stille. Etter en del oppmerksomhet rundt debut­albumet Magnus Hængsle i 2006, anført av mini-hiten «Question for You», har han fløyet under ­radaren, men likevel hele tiden gitt ut ny kvalitetsmusikk. Frekvensen på disse utgivelsene har riktignok ikke vært spesielt høy. På debuten var han både i metode og sound inspirert av slike artister­ som kunne finne på å gjøre absolutt alt selv på platene­ sine, som Todd Rundgren og Prince. Album nummer to kom i 2014, het Land, og var en ny kunstnerisk opptur, bestående av gode og raffinerte låter, interessant arrangering og, ikke minst, alltid sterke vokalprestasjoner.

Nå er Hængsle ute med den doble singelen «Go with The Tide»/«Have You Ever». På førstnevnte låt utvides vokalrepertoaret ytterligere, og han går fra nær falsettsang til noen av sine mest ekspressive partier. Tidlig­ere har han delvis dyrket det stillfarne, ikke bare i selv-framstillingen, men også i musikken. Ikke det at han støyer mye her heller, men låtene viser Hængsle i det lett energiske hjørnet, med disco-hint, komplekse akkordprogresjoner, hyppige synkoperinger og fint, effekt-marinert gitarspill. Det er mye ved dette sporet som plasserer Hængsle i westcoast-tradisjon, med basis i Rhodes-piano og funky bass. «Have You Ever» er på sin side synth-orientert, proggete og ­retro-futuristisk. Som en blanding av en ultramoderne, interessevekkende pop-produksjon fra 80-tallet som et sted uti glir over i en smått psykedelisk, og nesten litt for tettpakket strøm av lyd gjennom andre halvdel.

Tålmodig karriere

Den noe forsiktige framtoningen Hængsle har som artist kan selvsagt virke­ litt imot ham på et markeds­føringsplan. Om han hadde hatt et plateselskap som promoterte musikken med stort budsjett, kunne han kanskje ha vært et household name, slik han hadde fortjent å være. Men verden er jo urettferdig sånn uansett. Og når verden nå en gang er som den er, er han i stedet en som befinner seg velsignet langt utenfor alt maset i den P3-ifiserte delen av bransjen i stedet. Jeg vil tro det rimer bra med den han ønsker å være også, milevis fra sportsmetaforene og BI-språket som preger store deler av pop-Norge om dagen. Og så spørs det om han ikke hadde vært for musikalsk intelligent og kompleks til å passe inn i noe slikt uansett. Det er bra som det er, kanskje?

Gitt alt dette, kan, og må, man altså oppdage denne smarte og tålmodige popartisten på egenhånd. Nå ville være en bra tid å oppdage ham på! Porteføljen hans består av noe av den mer sofistikerte popmusikken vi har her i landet. Da passer det også å minne om de fine singlene han har sluppet innimellom i senere år. Personlige favoritter i katalogen er løse låter som «Closer to Now» (2018), «All You Have To Do (Look Forward)» (2017) og «Never Leave» (2014).

Ole Johannes Åleskjær