Nå kommer Kierkegaard i pocket

Med pocketversjonene vil Niels Jørgen Cappelørn legge til rette for at flere får tilgang til Kierkegaard. Han skriver nye forklaringer til vanskelige ord som står bakerst i utgavene.

– Det som har inspirert meg, er at Kierkegaard rører ved nerven i den menneskelige eksistens. Han tar fatt der inne hvor det gjør vondt, sier Cappelørn.

71-åringen opprettet Søren Kierkegaard Forskningscenteret i København i 1994 for å gi ut en tekstkritisk, kommentert utgave av Kierkegaards skrifter, og for å fremme nasjonal og internasjonal forskning på Kierkegaard teologisk, filosofisk, litterært og psykologisk. Nå er Cappelørn pensjonist, men fortsatt fullt engasjert med å formidle Kierkegaard.

– Min lidenskap brenner som flammene slik den har gjort, sier Cappelørn.

Insisterer

At Kierkegaards skrifter kommer i pocket er strålende, synes Marius Timmann Mjaaland (bildet under). Han er professor ved Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo og leder styret for Det Norske Kierkegaard Selskap.

– Kierkegaard er en tenker som holder fast i langsomheten og det å gjøre ting vanskelig, ikke lettere. Han insisterer på at man må bruke tid på ting som er viktige her i livet og ikke alt som farer forbi. Det er det viktig at noen gjør, og kanskje også i møte med kristendom, som er blitt enklere og enklere, sier Mjaaland.

Vigdis Ystad synes det er fantastisk at Kierkegaards skrifter kommer i pocketutgave og kan nå en større leserkrets. Hun er professor emeritus i nordiske språk ved Universitetet i Oslo og har samarbeidet med Cappelørn om en bok om Kierkegaard, Ibsen og det moderne. Ystad mener Kierkegaard har en sterk historie i Norge, og har satt spor både i den religiøse og kirkehistoriske utviklingen, og hos store norske forfattere. Camilla Collett var én. Hos Henrik Ibsen viser Kierkegaard-inspirasjonen seg i verker som Brand og Peer Gynt.

– Hans krav til sannhet og autensitet påvirket tydelig norsk åndsliv. Det er skrevet flere verk om det.

Ystad tror Kierkegaard er viktig i en tid tungt preget av materialismen, som hun mener rir oss som en mare.

– Alt som kan være en motvekt mot det, er viktig. Alvor og fordypelse i menneskelige verdier er noe vi trenger mer enn noen gang. Vi lever i en tid som er så preget av ironi, sarkasme og uegentlighet.

Hun synes Kierkegaard-utgiverne har vært dyktige til å spre Kierkegaard til hele verden, og understreker at vi i Norge og Danmark er heldige som kan lese både Kierkegaard og Ibsen på originalspråket.

– Vi er de eneste land der dette kan leses originalt som morsmål for folk. Det gir en direkte adgang og forståelse som ingen oversettelse kan gi, sier Ystad.

LES KOMMENTAR: Kierkegaard var Ibsens filosof

Når man vil mange ting, så vil man egentlig ingenting. Og det fremkaller angsten.

Niels Jørgen Cappelørn

Skuffet

Cappelørn forteller om en spørreundersøkelse den danske avisen Kristeligt Dagblad fikk gjort i fjor sommer, der over 60 prosent sa at livet har skuffet dem. Flest skuffede befant seg i de yngre aldersgruppene, og mange var skuffet over foreldrene sine.

Cappelørn ble bedt om å kommentere. Han tror skuffelsen har noe å gjøre med den splittetheten som er et av Kierkegaards tema, blant annet i skriftet Enten – Eller. Fortvilelse, angst og tungsinn har et utspring i at mennesket vil mange ting på én gang.

– Når man vil mange ting, så vil man egentlig ingenting. Og det fremkaller angsten. Mennesket har friheten til å ville muligheten, men velger feil, taper friheten og blir skyldig, kort fortalt. Det er den splittelsen vi kjenner fra hele moderniteten, som er splittelsen mellom idealiteten og realiteten, at vi ikke engang kan leve opp til våre egne ideelle fordringer, og det vet vi jo godt, sier Cappelørn.

Derfor tror han at alle har en fornemmelse av at vi er skyldige. Samtidig våger ingen å snakke om synd eller skyld.

– Jeg har prøvd å holde foredrag på videregående skoler, og det er veldig vanskelig å forklare dem hva skyld er. De har fått vite av deres foreldre at de aldri er skyldige.

Cappelørn synes å se en tendens i Nord-Europa til at foreldre guddommeliggjør barna sine. Det viktigste av alt er at barna skal ha selvtillit, og da må foreldrene ikke påføre dem skam og skyld.

– Dette er for meg en negativ utløper av min generasjons ungdomsopprør, med nedbrudd av autoriteter. Også Kierkegaard tok oppgjør med autoriteter, men han stilte noen andre i stedet. Vi har ikke vært dyktige nok i min generasjon til å få på plass noen andre autoriteter, og den siste utløper ser vi nå med Donald Trump i USA, framvekst av populisme og det som heter et postfaktuelt samfunn.

Cappelørn mener sekulariseringen ligger under.

– Vi har sagt nei til å fortsette å bruke de ord som kan forklare disse ting i oss. Og det er det Kierkegaard fortsetter med hele forfatterskapet igjennom, sier han.

LES OGSÅ: Salget av Kierkegaard-bok eksploderte

Tung bagasje

Mjaaland er enig. Han har jobbet i flere år med boken Sykdommen til døden. Han mener Kierkegaard der skriver om fortvilelsen som en slags grunnstemning i det moderne samfunn, og om begrepet synd.

– Særlig når det gjelder et begrep som synd, som på en måte er steindødt både i og utenfor kirken, er det fascinerende å lese en som plukker opp og anvender det på en helt annen måte, samtidig som han tar vare på grunntrekkene i begrepet.

Mjaaland mener det er en oppgave å reformulere store spørsmål om synd og skyld slik at de treffer vår tid. Han tror det er mulig, og at det kan kaste nytt lys på mange ting som unge mennesker nå klager på: det overflatiske, at man aldri kan falle til ro, aldri er helt alene, og misfornøyd med livet.

– Problemet med ordene synd og skyld er at de har så tung bagasje at de nesten er ubrukelige i en preken. Men dette er menneskelig sett sentrale begreper som setter ord på noen grunnleggende menneskelige problemer og utfordringer, og de er sentrale for å forstå hva kristendom dreier seg om.

LES OGSÅ: Hun ble reddet av Kierkegaard

Slapp kirke

Cappelørn mener at Kierkegaard kritiserte sekulariseringen han så da han levde på første del av 1800-tallet, selv om sekularisering ikke var et ord som ble brukt den gangen.

– Kierkegaards formål var å gjenintrodusere kristendommen i kristenheten. Det sier han selv.

Perioden ble kalt den danske gullalder, og ble regnet som en gullalder også i kirken. Men det mener Cappelørn var feil. Han har gått gjennom gamle kirkeprotokoller, og har funnet at kirkegangen slett ikke var stor.

– Det var en meget sekularisert tid, og kirken var sekularisert, i hvert fall store deler av den. Det er det Kierkegaard kaller kristenhet.

For Kierkegaard var ordet kristenhet negativt ladet. Mens mange nå løfter fram den kristne kulturarven som noe viktig, tok Kierkegaard kraftig oppgjør med kulturkristendommen.

– Men han begynner ikke forfatterskapet der, han begynner i det litterære. Det er hans metode, at hvis man skal ha mennesker til å bli kristne, skal man ikke begynne med kristendommen, man skal begynne hvor de er.

Ifølge Cappelørn er det med Enten-Eller i 1843 Kierkegaard regner at forfatterskapet hans begynner, selv om han hadde gitt ut to bøker før.

– Enten-eller blir for ham en motor for å tenke. Det kan ikke være både-og. Det er bare enten-eller, og man må velge. Han utfordrer vår zappe-kultur og app-kultur, hvor vi kan velge snart det ene, snart det andre, og så vil vi ikke velge og ikke være entydige.

Boken blir en suksess og er utsolgt etter to år. En litteraturprofessor skriver brev til ham og kaller det «en litteraturhistorisk begivenhet». Kierkegaard gir ut bøkene under pseudonym. Samtidig skriver han oppbyggelige taler i en helt annen stil. Cappelørn beskriver Kierkegaards stemme som en polyfoni.

– Han er en stilist ut over alle grenser, sier Cappelørn.

Fra 1847 får forfatterskapet et klarere kristelig preg, til han avslutter det i 1851. Etter det, i 1854, kaster Kierkegaard seg ut i debatten der han går hardt ut mot den danske kirke, særlig den avdøde biskop Mynster. Den nye biskopen beskrev Mynster som et sannhetsvitne med linje til apostlene. Det fikk Kierkegaard til å steile.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Streng og mild

Ifølge Cappelørn hentet Kierkegaard viktig inspirasjon fra gresk filosofi, særlig Platon og Sokrates. Men Cappelørn tror Kierkegaard også hentet mye inspirasjon fra selve tilværelsen.

– Jeg tror at man kanskje kan si at det som setter ham i gang, er den eksistensielle rystelsen det er å komme til den erkjennelsen at det som skulle være det mest naturlige, at vi alle sammen var lykkelige, ikke er slik.

Han understreker at Kierkegaard ser en dialektikk mellom strenghet og mildhet i menneskets forhold til Gud.

– Han kan ikke bli ferdig med å lovprise mildheten, men han kan sant for døden heller ikke bli ferdig med strengheten. Det blir strengheten han legger mest vekt på, fordi det er den som har forsvunnet ut av kirken.

Det er også det som er blitt galt med den danske folkekirken i dag, mener Cappelørn.

– Guds kjærlighet er ikke kun mildhet. Den er like så mye strenghet, og hvis man ikke tar begge sider med, forråder man Guds kjærlighet.