Kultur

Nå kan Svalbard få folkehøgskole

Før helgen vedtok Stortinget at det kan drives folkehøgskole på Svalbard. Nå starter KFUK-KFUM og Svalbard folkehøgskole AS arbeidet for fullt for klimafolkehøgskole.

Til nå har initiativtaker Espen Klungseth Rotevatn i Longyearbyen understreket at folkehøgskole på Svalbard er et luftslott til skolen er godkjent av Kunnskapsdepartementet. Men før helgen rykket en realisering nærmere. Da vedtok Stortinget enstemmig å utvide folkehøgskoleloven til å gjelde også på Svalbard.

– Det er selvfølgelig helt fantastisk, sier Rotevatn.

– Et avgjørende skritt, sier generalsekretær i KFUK-KFUM, Øystein Magelssen.

I en pressemelding sier regjeringen at det blir satt en ekstraordinær frist for å søke om godkjenning slik at en mulig folkehøgskole kan starte høsten 2019. Vanligvis er fristen 1. april.

– Dette er et fantastisk positivt signal fra kunnskapsministeren, sier Magelssen.

Dobbelt initiativ

Tankene om en folkehøgskole på Svalbard har vært tenkt både i organisasjonen KFUK-KFUM og lokalt på Svalbard.

I Longyearbyen var Espen Klungseth Rotevatn en av fire privatpersoner som syntes at en folkehøgskole ville være ypperlig på Svalbard, og sammen opprettet de et aksjeselskapet Svalbard folkehøgskole AS.

En slik skole kan gi arbeidsplasser for norske borgere, noe som er et mål for norske myndigheter. Den kan gi flere innbyggere i en aldersgruppe hvor det er få på Svalbard. Mange flytter etter første år på videregående, og de som kommer for å jobbe eller studere, er oftest minst et par og tjue. Skolen skal ha plass til 100 elever. I tillegg kommer 25-30 lærere og annet personale. Det vil øke antall norske innbyggere med 10 prosent.

Mandag møtes styret i Svalbard folkehøgskole for å diskutere hvordan søknaden skal utformes og hva det skal innebære at skolen skal være en klimafolkehøgskole. I styret sitter både representanter for KFUK-KFUM og de lokale initiativtakerne.

KFUK-KFUM har lenge hatt et ønske å om etablere en skole som tar miljøet og klimautfordringen på alvor rent faglig.

– Dette blir ikke en skole med reiser verden rundt, men med Longyearbyen, Svalbard og nordområdene som destinasjon for hele året, der elevene får lære dette sårbare og fantastiske området av kloden å kjenne, sier han.

Reell bærekraft

Rotevatn understreker at når det heter at skolen skal dreie seg om klima og bærekraft, skal det bety reell bærekraft.

– Vi skal ikke være med i den litt dumme konkurransen om å få reise på spektakulære turer. I mine tanker bør skolen greie å være plastfri og klare seg mest mulig uten motorisert ferdsel, og kanskje klare seg på solenergi halve året, sier han.

Skolen ønsker å opprette et samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Rotevatn håper at én av linjene kan bli en forskerspirelinje i samspill med UNIS.

– Folk misforstår gjerne eksamensfriheten i folkehøgskolen med at det ikke er noe faglig innhold. Det er det i aller høyeste grad, sier Rotevatn.

UNIS kan få noe tilbake ved å møte potensielle studenter. Ved UNIS er andelen studenter med norsk pass langt under 50 prosent, som er målet.

Paradoks

Rotevatn understreker at Svalbard i seg selv er et stort miljøparadoks. Ut fra et klimautslippsregnskap ville det beste vært at ingen bodde der. Men fordi den norske staten ønsker at det skal være en norsk bebyggelse der, mener Rotevatn at det kan bidra positivt for miljøet at unge mennesker får leve tett på den sårbare naturen.

– Her kan du nesten se klimaendringene skje. Vi sliter med høye temperaturer og regnskyll på vinteren.

Verken Magelssen eller Rotevatn er redd for at det kan bli vanskelig å få folk til skolen.

– Det ringer allerede folk til meg som vil gå på skolen og jobbe på der, sier Rotevatn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur