Muslimsk folkeopplyser død

– Walid al-Kubaisi har vært en uhyre aktiv stemme i norsk kulturdebatt. Han var av de første intellektuelle fra den muslimske verden som kom med bidrag inn i norsk samfunnsdebatt, og har skrevet bøker og artikler som ble lest av mange, sier Kari Vogt.

Hun er emerita i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og har fordypet seg særlig i islam.

– Kubaisi var først og fremst kontroversiell for andre muslimer som mente han ga et fortegnet bilde av religionen. Han var også kontroversiell for sine politiske synspunkter, og var kritisk både til vestlig politikk, men også til deler av politikken i den muslimske verden. Samtidig var han en ukonvensjonell forkjemper for arabisk kultur og litteratur. På dette området møtte han et ganske uvitende publikum i Norge, og slik var han en slags folkeopplyser, sier Vogt.

LES OGSÅ: Flere markerer seg som kulturelle kristne i møte med muslimer

Basketak

I 1996 ga Kubaisi ut sin første bok, Min tro, din myte: islam møter norsk hverdag. I 2007 ble han utnevnt til statsstipendiat. I tillegg til et forfatterskap som kretser rundt møtet mellom øst og vest, har han også markert seg med artikler og kronikker om religion, islam og integrering. En av dem han ofte var i verbale basketak med, var lege Mohammad Usman Rana.

– Vi var stormende uenige, men det var aldri noe vondt mellom oss. Jeg har hatt en mye sterkere tro på at det går an å være en lojal europeer og samtidig en praktiserende og konservativ muslim. Jeg oppfattet Kubaisi slik at han mente at muslimene må gi avkall på sentrale deler av islamsk praksis for å bli fullverdige europeere, sier Rana.

Integritet

I 2016 ble Kubaisi tildelt Fritt Ords Honnørpris. Direktør for Fritt Ord, Knut Olav Åmås, mener Kubaisi var en særlig viktig debattant innenfor religions-, kultur- og mediekritikk. Han sier Kubaisi fikk prisen for sin «kunnskap og innsikt».

– Han var så konsekvent i sin tenkning og kritikk, og hadde så stor integritet i sitt eget arbeid, at han derfor ikke var redd for i enkeltsaker å bli identifisert med ytre høyre eller med sterke islamkritikere som det var stor debatt rundt, sier Åmås.

Han mener at Kubaisi så klarere og tidligere enn de fleste de mørke sidene ved religiøst begrunnet maktmisbruk i Norge, og problematiserte oppfatningen av islam som en minoritetsreligion.

– Den er riktignok det i Norge, men i et globalt perspektiv er det en ledende verdensreligion, og muslimske ledere mobiliserer mot ytringsfrihet og mot religionskritikk i mange land.

LES OGSÅ: Kritisk til løfter om moderat islam

Kritisk

Kubaisi var kritisk til at norske medier og politikere «løp til moskeene» når de skulle finne ut hva minoritetsgrupper mente om ting i det norske samfunnet.

– Særlig i tilknytning til karikaturstriden mente Kubaisi at konservative muslimske krefter hadde fått for sterk innflytelse på norsk politikk og på norske medier, og at de for ofte fikk sette dagsordenen.

Kubaisi trakk frem Henrik Wergeland som en helt, og som en som fremmet en «positiv nasjonalisme».

– Kubaisis kanskje viktigste bidrag har vært som en sterk kritiker av integreringspolitikken i Norge, som han mente stilte for få krav til innvandrerne og det han selv kalte «assimilering». Han mener politikken ikke stilte tydelige nok krav til hva som skal til for å skape et fellesskap. Det kreves mer for å lykkes i Norge enn jobb, og å beherske det norske språket. Jeg mener han var en av de aller viktigste samfunnsdebattantene de siste tre tiårene når det gjelder kritikken av en misforstått tenkning om multikulturalisme og flerkultur, sier Åmås.