Musikk

Musikkfestival når de som tilhører kirken, men ikke nødvendigvis går dit

Til våren arrangeres Oslo Inter­nasjonale Kirkemusikkfestival for 20. gang. Det vil handle om både ­menneskerettigheter, Beethoven og musikkhistorie.

Jubileet sammenfaller med markeringen av at det er 250 år siden Beethovens fødsel, noe som vil sette preg på vårens festival, som har menneskerettigheter som tema.

For festivaldirektør Bente Johnsrud, er dette noe hun de siste årene har blitt stadig mer opptatt av: at festivalen også skal sette søkelys på noe utover det estetiske, noe som har med rettigheter og rettferdighet å gjøre. Men hvordan kommer engasjementet til uttrykk i festivalen?

Musikere i krigsherjede land

Johnsrud, som grunnla festivalen i år 2000, forteller at hun i lang tid har vært i kontakt med musikere rundt om i verden som risikerer mye ved å utøve sitt virke. En post på programmet som forholder seg til dette direkte, er Jordi Savalls prosjekt Orpheus XXI. Det er et samarbeid mellommusikere på flukt.

– I konserten bidrar utøvere fra blant annet Syria, Afghanistan og Irak. På grunn av krig hindres de i å utøve musikken sin, og å utvikle tradisjonen de springer ut fra. Dessverre vil menneskerettighetsbrudd prege kunst og kultur i disse landene i lang tid framover, sier Johnsrud.

Beethoven strvde med det å være menneske

Selve åpningsnummeret blir Beethovens Missa Solemnis. Beethoven var en komponist som strevde med det å være menneske, påpeker Johnsrud. Han fikk ikke egen familie, og mistet komponistens kanskje viktigste verktøy: hørselen.

– Han brukte mye av kreftene sine på musikken, på å uttrykke et følelsesliv og en tro på den grunnleggende kraften i hvert enkelt individ. Han var også et barn av den franske revolusjonen og idealene den sto for.

Beethoven var ikke først og fremst kirkemusikk-komponist, og har derfor ikke vært veldig mye brukt de 20 årene Kirkemusikkfestivalen har vært arrangert. Hans Missa Soleminis er imidlertid et viktig referansepunkt i kirkemusikkens historie.

LES OGSÅ: • – Møtet med Arvo Pärt var et musikalsk kultursjokk

Vil formidle musikkhistorie

Festivalprogrammet inneholder også høydepunkter i norsk kirkemusikk for kor. Å formidle kirkemusikkhistorie, fra middelalderen og fram til i dag, ser Johnsrud som en del av festivalens mandat.

– Norsk kirkemusikkhistorie dreier seg særlig om den utviklingen som har funnet sted i senere tid, fra slutten av 1700- tallet og utover 1800-tallet. Den typen kirkemusikk vi nå snakker om, etter Lindeman (1812–1887), innebærer alt fra koraller og latinske kirkekor til musikk av Grieg og videre til samtidsmusikk av Egil Hovland og Knut Nystedt.

I løpet av de 20 kirkemusikkfestivalene som har blitt arrangert, har over hundre urfremføringer av verk funnet sted. Vårens festival byr på to. Den ene er danske Bent Sørensens nyskrevne Matteuspasjon.

– Vi har jobbet med denne i tre år og verket er skrevet på bestilling fra oss. Bent Sørensen er en av vårt tids fremste komponister, sier Johnsrud.

En ting festivalen særlig har lyktes med siden oppstarten, er å bringe Europa nærmere Norge, mener hun.

– Vi er veldig godt kjente i musikkmiljøet også utenfor Norge, og det kommer mange tilreisende utenlands fra, hvert år. Vi favner et publikum som nok tilhører kirken, men kanskje ikke går så mye i kirken.

• Her kan du lese Min tro-intervjuet grunnleggeren av Kirkemusikkfestivalen: Bente Johnsrud så seg selv i sideskipet i Domkirken – i et speil i London. Det skulle gå et halvt år før hun tenkte at opplevelsen kunne ha vært et tegn fra Gud.

Festivalen viktig for orgelparken

Har kirkens status og kirkemusikkens vilkår endret seg siden festivalens start i 2000?

Inger-Lise Ulsrud skriver i en hilsen i programmet at festivalen har hatt betydning for den store oppblomstringen av øvrig kirkemusikalsk virksomhet i Oslo de siste tiårene. Ulsrud er professor i orgel og orgelimprovisasjon ved NMH Kantor i Uranienborg kirke. «Et av flere eksempler på dette er fornyingen av orgelparken. Tro om den hadde hatt de vekstvilkår den har hatt de seneste 15 år uten det rommet festivalen har skapt gjennom sitt virke,» legger hun til.

– Det gjør meg ydmyk å lese, sier Bente Johnsrud.

– Mangler det engasjement omkring kirkemusikken i den ukentlige gudstjenesten, som dere bøter på?

– Det gjøres utrolig mye fint i kirken. Under festivalen arrangerer vi 11 festivalmesser, og kirkene melder seg på. Det er ikke kirken som er for dårlig, problemet ligger snarere i hvordan vi lever i dag. Folk har ikke tid. Selvfølgelig har jeg en sorg over at kirker stadig legges ned. Vi ønsker å bidra til å gjøre publikummet vårt oppmerksomme på hvilke opplevelser de kan få i kirken.

Mer konkrete tiltak for dette vil være synlig i festivalprogrammet for 2021 røper Johnsrud. Hun understreker at ønsket like fullt ligger til grunn for det festivalen allerede er og har vært.

– Vi har lykkes med å gjøre publikum bedre kjent med musikken som finnes i kirken. Det er fulle hus og stor interesse.

LES MER:

Olav Egil Aune anmelder operaen Hans og Grete med hjelp av den «egentlige» kritikeren: Anna (12)

«Vi skal ha en slags hjemme-alene-fest med kristent fortegn,» sier Ole Paus om sin juleturné

---

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

  • Festival grunnlagt i 2000.
  • Arrangeres årlig over 10 dager i mars.
  • Festivalprogrammet ­lanseres 1. desember hvert år.
  • I 2020 vil festivalen foregå 13.-23. mars.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk