Salmene har for høyt toneleie

Marit Espelund

Musikk- og helsearbeider

Her kommer et lite sukk. I helgen var vi invitert til en vakker og vemodig minnegudstjeneste i Øymark kirke. Nydelig solospill av et samstemt trekløver med hver sin trombone og nøye utvalgte salmer med tekst som har trøst og håp i seg. Alt var bare fint.

Litt for høyt toneleie

Jeg skulle bare så inderlig ønske jeg kunne synge med, for de fleste salmene går litt for høyt i toneleie for meg. Jeg har tatt opp dette før, men det virker til å være et hårsårt tema for kirken. Salmene skal liksom ikke røres. Hadde jeg varmet opp godt, altså aktivert mage og stemme før gudstjenesten, da hadde jeg nok hatt litt mer å gå på. Så langt tenkte ikke jeg, og det er vel ikke å forvente at folk flest varmer opp før de skal i kirka. Vi kommer som mennesker, ofte med såre hjerter og riper i lakken.

LES OGSÅ: Høgskolelektor i musikk: «Vi trenger både sushi og bouillabaisse på kirkens meny»

Det bare pep i brystkassa

Det var mange fremmøtte på allhelgensgudstjenesten. 33 lys ble tent for de som har reist hjem siste året. Mange som dør er eldre, og de har eldre pårørende. Som musikk- og helsearbeider har jeg lært at vi skal legge sanger ned circa 1.5 toneart når vi skal ut å synge med de eldre. Stemmen mister spenst med årene, slik resten av kroppen gjør. Det må vi ta hensyn til. Tenker på de eldre som mister mye kroppslig funksjon. Hvor godt måtte det ikke være å få delta med lyd og stemme på salmene i kirka. Sangen og musikken er det siste mennesker mister.

Jeg, ei dame omtrent midt i livet, hadde ikke sjanse til å være med å synge i går, selv om sangene ga gjenklang i hjertet, og jeg hadde så lyst. Det bare pep i brystkassa. Når folk ikke synger rundt seg, da er det ikke så lett å guffe på heller. Med litt klump i halsen på grunn av stemningen blir det «double trouble» for meg med mitt vokale utgangspunkt.

Skulle ønske kirka favna bredden

Jeg skulle ønske de høye damer og herrer som tar beslutninger, kan ta en ny runde på dette. Hvem skal gudstjenesten være for? Hvis den er for Gud alene, fortjener han høylytt sang. Hvis den er for menneskene alene, fortjener vi å få synge. Messen er vel lagt opp til å være for begge parter. La oss få høylytt sang i kirkene. Og så vet jeg at toneleiet på salmene passer perfekt for noen, men jeg skulle ønske kirka favna bredden. Også vi som traller av hjertets lyst.

LES OGSÅ: «Å tonesette avdødes liv vil for mange være viktigere enn at musikken skal ha en kristen kontekst»

En innrømmelse.

Jeg spilte orgel i en begravelse en gang. Nå skal jeg innrømme noe. Jeg la ned alle salmene 1.5-2 toner, men jeg sa det ikke til noen. Etterpå fikk jeg tilbakemeldinger om at det var så godt å synge i kirka i dag. Jeg visste jo hvorfor. De hadde muligheten til å delta, selv med klump i halsen. Det var godt å spille også når mange sang med.

Fra mitt ståsted, vil jeg heller se at kirka har overskrifter i riksaviser som går på å legge til rette for sang og liv i kirka, mer enn diskusjoner om kvinnelige prester og folks seksuelle legning. «Vi» må over på et nytt spor for å inkludere og favne folk. Ikke peke på at mennesker med hele seg er feil. Vi trenger å høre hva som er rett og få synge med den stemmen vi har.

Synkron hjerterytme

Hvis vi synger mer sammen, blir vi mer samstemte. Forskning viser at hjerterytmen vår synkroniseres når vi synger sammen. Det er ikke småtteri.

LES MER:

• Kantor og jazzmusikker: «Å spille Shania Twain og Ed Sheeran kan også være utfordrende»

• Lektor i kirkemusikk: «Trenger vi vaksine mot orgelallergi?»

• Kirkemusikere blir utdannet i musikk ingen vil ha. Nordmenn foretrekker «You raise me up»

---

Fakta:

---