Musikk

Trenger vi vaksine mot orgelallergi?

Ole Jakob Løland kan ikke ha fulgt godt med hvis han ikke har oppdaget allsidigheten, folkeligheten og den stilistiske bredden som preger mye av kirkemusikernes arbeid.

Thröstur Eiriksson

Kantor Høvik kirke og universitetslektor i kirkemusikk, Norges musikkhøgskole

Ole Jakob Løland, teolog og selverklært orgelallergiker kommer i sin artikkel «Når orgelallergien brer om seg» i Vårt Land med harde utfall mot Den norske kirkes musikktradisjon. Han ivrer for mer popmusikk i kirken og mener å vite at folk flest også vil ha det. Denne debatten har vi hatt mange ganger tidligere og kan gjerne for så vidt gjerne ta om igjen, selv om det ikke er så mye nytt å tilføre.

Overdrivelser og generaliseringer

Det er flere grunner til at jeg likevel ikke klarer å sitte stille i båten. Den viktigste er at Løland karikerer dagens kirkemusikalske praksis slik at den ikke er til å kjenne igjen. Det er fint at han argumenterer for sin sak og bør gjerne fortsette med det, men da uten å komme med overdrivelser og generaliseringer. Hans utsagn representerer også sterk kritikk av våre kirkemusikere, en musikerstand som arbeider hardt og samvittighetsfullt. Han kan ikke ha fulgt godt med hvis han ikke har oppdaget allsidigheten, folkeligheten og den stilistiske bredden som preger mye av deres arbeid.

Følelsen av å bli personlig angrepet blir ikke mindre av at Vårt Land velger å forsyne Lølands artikkel med bilde av undertegnede ved en gudstjeneste i Høvik menighet, sittende ved kirkens orgel. Jeg bekjenner - med stolthet og glede - at jeg leder salmesangen titt og ofte fra orgelet på bildet. Men jeg gjør det også fra pianoet og sammen med andre instrumenter og forsangere - eller bare med min stemme. Noen av de flotteste opplevelsene er knyttet til samspill med andre, blant annet bandmusikere, der orgelet gir en ekstra dimensjon til sangen og tilbedelsen. Selv fanatiske orgelallergikere har fremhevet det.

LES OGSÅ: Organist: «Det er ingen som vil ha Bach-preludium som inngang i bryllup»

Stilistisk bredde og variasjon

Den norske kirke ønsker stilistisk bredde og variasjon. Det har blant annet TenSing-arbeidet gjennom mer enn 50 år bidratt til og det ser vi også av innholdet i Norsk salmebok, 2013. Dette er også norske kirkemusikere forpliktet på. Det fremgår av tjenesteordning for kantor, der det heter at kantor «skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten.»

Legg merke til at det «tradisjonelle og nye» går hånd i hånd. Likeledes «bredde og kvalitet». La oss gjerne diskutere hvorvidt disse hensyn balanseres på en god måte, men uten utfall mot orgel, organister og tradisjonell kirkemusikk og salmesang.

Leve tradisjonen

At «glade og feststemte nordmenn blir møtt med begravelsesstemning på julaften, bryllup og dåp» er for meg fullstendig ukjent. Ved disse anledningene forsøker vi som arbeider i kirken tvert imot med å møte folk med fest, glede og gjenkjennelse. Løland har fått det for seg at noen vil gjøre «tradisjonell salmesang og kirkeorgel» til «hovedsatsning». Han ser heller «at kirken bør satse på å formidle evangeliet». Her karikerer han igjen og tegner opp en motsetning som ikke er der. Å tro at begrepet «tradisjon» representerer noe antikvert og musealt er i beste fall en misforståelse. Tradisjonen representerer kontinuitet og overlevering fra generasjon til generasjon. M.B. Landstad hadde som mål for sitt salmebokarbeid at «alle generasjoner skulle synge med oss og vi med dem». Det har gitt oss rikere salmeskatt og salmesang.

Mye møl i popen

Jeg er enig i at det finnes mye popmusikk av høy kvalitet. Det gjelder både tekst og musikk. Denne sjangeren har slitt med mangel på anerkjennelse, akkurat som salmene og kirkemusikken. Men i popmusikken finnes det også mye «møl», der låtskriverne har lite annet på hjertet enn «yeah, yeah, yeah» og «baby, baby» og synes kun å være drevet av ønsket om rikdom og ære. Løland liker Hillsong. Men er det «helt grei pop» - karakteristikken han gir Hillsongmusikken - vi skal ha inn i Den norske kirkes gudstjenester? Og det de representerer - er det helt grei teologi?

Jeg tar gjerne en kaffekopp med Løland for å fortsette diskusjonen. Fikk jeg velge, så hadde det vært ved orgelet i Høvik kirke, i håp om å kunne kurere noen av hans orgelallergier.

LES MER OM KIRKEMUSIKK: …

Domkantor: «Å tonesette avdødes liv vil for mange være viktigere enn at musikken skal ha en kristen kontekst»

– Vi har sett at flere kommer til kirken for første gang under julekonsertene, og kommer tilbake

Jesusvekkelsen, Ten Sing og gitarklimpring fra bedehuset – nå er kristenrockens historie samlet

---

Fakta:

---

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Musikk