Tidligmusikk og folkemusikk forenes i Petter Dass-album

Et spleiselag mellom to tidligmusikere og to folkemusikere er blitt til gruppa Barokk Boreal. Det er morsomt, om enn ikke overraskende, å høre hvor godt de to ulike musikktradisjonene går sammen. Den litt tørre, saklige klangen av Ulrik Gaston Larsens klimpring på barokkgitar føyer seg elegant til sangen fra Cathrine Bothner-By og Øyonn Groven Myhren, samt til Vegar Vårdals fele, bratsj og ikke minst hardingfela med sine fete klanger. Den gir en varme til lydbildet, som trengs.

Språkstøv

Mens Erik Pontoppidan på kongelig oppfordring skrev sine tørre og fromme forklaringer til Luthers katekisme i 1737, skrev Petter Dass sine Katekismesanger allerede på slutten av 1600-tallet. Han ville gjøre det lett for menigheten å forstå og lære troens viktige elementer. Derfor valgte han noen av tidens mest populære melodier til sangene. Hans form virker naturligvis arkaisk til det komiske i dag, men hvis man blåser av noen århundrers språkstøv, ser man at tekstene er både frodige og relevante. Se bare hva han skriver i sangen om det femte bud. Det er nesten så han nevner Facebook:

«Fang an, vi vil med Herrens Naade

Det femte Bud betragte vel

Hvorledes og paa hva slags Maade

En Mand sin Broder slaêr ihiel

Naar mand skal tale ret af Grunden

Da skeer et Mord paa tre Maneer,

Endeel med Haand, endeel med Munden

Endeel og udi Hiertet skeer.»

LES OGSÅ: Prost sa unnskyld for kirkens angrep på folkemusikken

Galgenhumoristisk

Teksten er laget til en tone som skal ha vært en «skafottvise» – en skillingsvise lagt i munnen på den dødsdømte på vei til galgen. Det må ha vært et galgenhumoristisk valg av Herr Petter, men før sangene ble trykket, måtte de gjennom sensuren og der ble trolig ikke denne henvisningen akseptert. Så den står oppført med «Sin egen Melodie». Det var forøvrig flere av de andre sangene som heller ikke fikk beholde dikterens melodihenvisning, ettersom enkelte av dem var skrevet til verdslige sanger. Ikke alle myndighetspersoner den gangen var så pedagogisk anlagt som Petter Dass.

Fem års arbeid

Slike ting kan man lese i det fyldige tekstheftet som følger med denne CD-utgivelsen. Firkløveret har nemlig drevet nitidige undersøkelser av gamle kilder og er nøye med å kreditere opphavsmenn og gjøre rede for stilistiske og historiske særtrekk. I fem år har de jobbet for å komme fram til denne produksjonen, som bærer preg av høye ambisjoner og god kvalitet like til produksjon og lydkvalitet på innspillingen.

LES OGSÅ: Oppdagelsen av de lokale folkemusikktradisjonene rundt Gjøvik var avgjørende for at Kirsti Bakken Kristiansen ble musiker

Ekko fra fjord og dal

Det er ikke opplyst om hvem som står for arrangementene på plata. Dermed må man anta at dette er skjedd som et gruppearbeid. Det er i så fall imponerende, for dette er til dels komplekse byggverk. På flere sanger har de kombinert ulike melodier, ettersom mye av det Petter Dass skrev, ble så populært at det vokste fram stadig nye melodier til tekstene. Det er ikke like vellykket hele veien, som for eksempel i Tredie Bud, der melodiene alterneres strofe for strofe, som vekselsang mellom Bothner-By og Groven Myhren. Det er for så vidt interessant å få demonstrert melodivariasjonene, men akkurat på denne måten blir sangen mer som en akademisk interessant presentasjon enn et musikkstykke for opplevelse.

Da fungerer det mye bedre på Fierde Bud. Her synger de to vekselvis hele vers og når de så kommer sammen i siste vers, får det en gåtefull effekt, som et ekko fra fjord og dal der sangene har vært sunget på ulike måter.

Kul presentasjon

Syngestilen er temmelig nøktern fra begge solistene. Selv ikke Øyonn Groven Myhren svinger seg med mange «krullar og sviv», men hennes sangformidling har likevel mer av folkemusikkens formidlingsfokus ved seg enn Bothner-Bys saklige tidligmusikkmåte å synge på. Men gruppa som helhet bringer en skikkelig kul presentasjon av de gamle Dass-visene, på en måte som kanskje aldri ble hørt i samtida da de ble skrevet. Det var nok en viss avstand mellom overklassens salonger og naustene. Ikke desto mindre er sammensmeltningen inntrykksfull for oss i dag.

---

Fakta:

---