Musikk

Søvngjengere som aldri blir kjedelige

Tradisjonelle ­instrumenter slår an toner og strenger til eldgamle tekster om lengsel, kjærlighet og død, med et skjær av lys i seg.

Brygget til folk-trioen Svevngangar fra Oslo gjør oss ikke søvnige, men lys våkne. Låtenes komponist, vokalist og produsent, Jo Hegle Sjøflot, gir musikken nerve og spontanitet, selv om totalinntrykket er atskillig mer lyrisk og lengtende enn lystig og lett.

Sjelden har jeg likevel hørt en mer musikalsk optimistisk gravferdshymne, enn nettopp albumets «Gravferdshymne». Døden er jo ikke slutten (jamfør teksten): «Ikkje bind honom daudelekkja, sovna hev han, eg skal han vekkja!» (tekst: Aurelius Prudentius Clemens, cirka år 405).

Lignende tematikk er det på «Bøn» (Arne Garborg), hvor man setter sin lit til Kristus: «Du stridde sjølv og yvi vann: Du Myre-Magti kjenner. Mi naud er stor, min Strid er føl: ver hjå meg du som vil meg vel! Daa veit eg alt seg vender.»

LES OGSÅ: – Det er jo litt artig at Peterson har klart å erte på seg så mange venstresideakademikere, sier Jo Hegle Sjøflot

Gir gjenklang

Musikken kjennetegnes av instrumenter som langeleik, banjo, nøkkelharpe, et gammelt piano, og et enda eldre indisk pumpeorgel. Instrumenter med en lang historie, som gir gjenklang i trioens formidling.

Langeleik er et norsk instrument som skriver seg helt tilbake til 1500-tallet. I senere år er det særlig blitt brukt i Valdres, men også i storbyer, som her. ­Nøkkelharpe, opprinnelig et svensk instrument, er for det meste blitt benyttet i svensk folke­musikk, men altså også hos norske søvngjengere.

Når Marte Gautneb slår an strengene, også resonnans-strengene, på nøkkelharpen, så setter det stemningen for produksjonen. Slik også vokalen til Jo Hegle Sjøflot: tindrende klar som en sildrende fjellbekk, gjør det, på for eksempel «Selje­runne».

Tredjemann i gruppa, Kjetil­ Schjander Luhr (han skrev musikken til «Rekonstruksjon Utøya», og har spesialisert seg på musikk til stumfilmer) er multi-instrumentalisten som spiller det som trengs av de øvrige instrumentene som gruppa benytter.

LES OGSÅ: Hør Jo Hegle Sjøflot fortelle om hvorfor han sluttet som prest i Åste Dokkas podkast

Lengsler

Albumtittelen, Av natt, av ljos, er etter en tekstlinje av den avdøde dominikanermunken Arnfinn Harams oversettelse av Yeats-diktet He Wishes For The Cloths Of ­Heaven. Tekstene på plata handler mye om lengsler: etter kjærlighet og meningen med livet. Men også om døden, her mer som en ­begynnelse på noe nytt, enn som en evig slutt.

Trioen har gjendiktet flere latinske middelalder-hymner med kristen kontekst. Norske dikterkjemper som Arne Garborg, Olav Aukrust og Olav H. Hauge, beskriver i andre tekster menneskers liv og grunnvilkår i korthugde, tankevekkende formuleringer.

Selv om dette er tekster som står utmerket på egne ben, får de med Svevngangers musikk vinger som kan føre dem til ­andre målgrupper enn de spesielt ­poesi-interesserte.

LES OGSÅ: Se Sjøflots bidrag til Vårt Lands salmedugnad: – Det er en salme som handler om gudslengsel og selverkjennelse

Nordic folk

Musikken til Svevngangar blir gjerne kalt «nordic folk», som kan være like vanskelig å beskrive som andre sjangre. Samtidig er det greit å plassere Svevngangar et slikt sted, fordi nettopp de skandinaviske folkemusikkreferansene er så tydelige.

For denne trioen er musikksjangere like fullt noe de leker seg med, som de strekker og trekker langt ut over det som måtte være av oppleste og vedtatte normer. Folk, eller folkemusikk, javel, men her er også en passe dose americana, litt bluegrass, og ikke minst viser som virker inspirert av slik de ble spilt og sunget i trange leiligheter i Greenwich Village i New York tidlig på 1960-tallet.

Selv om det melankolske utgjør selve grunnlinjen i musikken, blir dette aldri trist, langt mindre kjedelig.

Klosterbakgrunn

Veien til å stå fremst i «nordic folk»-rekka, har for Svevngangar gått gjennom flere omveier i et nokså annerledes lydlandskap. Marte Gautneb og Jo Hegle Sjøflot var en periode med i et klosterkor i Oslo, hvor intensjonen var å støtte­ opp under munkenes ­gregorianske sang.

Da de for fire år siden var på en fest, og de ble spurt om de kunne noen sekulære låter også, gikk de inn på et tilstøtende rom og øvde inn en rytmisk folkemusikalsk låt, akkompagnert av Hegle­ ­Sjøflots trekkspill.

De av festdeltakerne som trodde sistnevnte klostermusikere ikke hadde dette i seg, visste­ ­muligens at Jo Hegle Sjøflot hadde spilt egne låter på Oslo ­Internasjonale Kirkemusikk­festival. Men de ante sannsynligvis ikke at han hadde en fortid­ i indierock-bandet Faircastle Four.

Da responsen fra festdel­takerne var overstrømmende, skjønte både Hegle Sjøflo og Gautneb at de nettopp hadde staket ut en ny, musikalsk retning, et godt stykke utenfor klosterveggene. Det ble den første spiren til Svevngangar og deres sterke debutalbum.

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk