Minner mer om musikk for en dystopisk kunstinstallasjon enn moderne Oslo-elektronika

Historien inngår i den norske black metallens reservoar av grunnfortellinger: Grunnlegger, ideolog og gitarist i Mayhem, avdøde Øystein Aarseth (Euronymous), reiste på slutten av 80-tallet til Tyskland for å komme i kontakt med Conrad Schnitzler (1937–2011), tidligere medlem i Tangerine Dream og Kluster (som ble Cluster etter at han sluttet) og en pioner i utviklingen av den tyske elektroniske musikken. Schnitzlers navn er uløselig knyttet til kraut-scenen og framveksten av sjangere som industrial og «kosmische». Møtet mellom de to er bakgrunnen for at Schnitzler lagde det pussige, nesten tribalistiske elektro-trommesporet «Silvester Anfang», som åpner den norske black metal-gruppas debut Deathcrush (1993). 27 år etter Mayhem-plata skrives nå enda et nytt kapittel i historien om låta.

Skarp sving

André Bratten har siden debuten i 2013 bygd seg opp et godt navn innenfor den norske, elektroniske klubbmusikken. I fjor vant han Spellemannspris for fjerdeplata, Pax Americana, som dyrket en temmelig streng (med tanke på både utstyrsbruk og musikalske virkemidler) melodisk form for techno. Bratten har nok alltid hatt en mørkere, kjøligere stripe gjennom musikken sin enn for eksempel en Prins Thomas eller Lindstrøm. Men når han nå går løs på Schnitzlers låt og Mayhem-materiale, og nytolker begge deler på albumet Silvester, må man likevel kunne si at han legger inn en skarp sving i egen karriere, til tross for at han har hatt et ganske vidt musikalsk spenn i det han har gjort til nå. Han abstraherer i tillegg komposisjonene han tar for seg temmelig langt vekk fra utgangspunktene.