– Viktige musikksentra er truet

[ Bergen domkor har fått store problemer etter at Kulturrådet la ned kirkemusikkordningen. Etter å ha mottatt betydelige midler fra Kulturrådet de siste årene, er det nå blitt bråstopp i tildelingene. ]

Nå sier Tore Erik Mohn, domkantor i Fredrikstad, og leder for domkantorkollegiet, sier Kulturrådets dreining mot å prioritere det profesjonelle kulturlivet, truer viktige musikalske sentrum i Norge:

– Domkorene belager seg på dyktige frivillige sangere, så det er kritisk for oss at skillet mellom profesjonelle kor og veldig gode amatørkor er blitt så skarpt, sier Mohn.

'Musikk per krone.'

Det er profesjonalisering som står sentralt i Kulturrådets begrunnelse for å legge ned Kirkemusikkordning, og overføre midlene til andre potter i kulturrådet. Rådet mener at grepet vil bidra til økt profesjonalisering.

Mohn sier kirkemusikkordningen har spilt en avgjørende rolle for domkorene de siste årene, og han er nå bekymret for effekten av at den opphørte 1. januar i år (se faktaboks).

– Domkirkene er viktige arbeidsgivere for musikere og kunstnere i regionen, og sentrum for aktiviteten vår er domkorene. De har vilje til å satse på store prosjekter. Uten slike miljø, blir det knapt,

– Men har ordningen bidratt til å profesjonalisere den kirkemusikalske aktiviteten?

– Ja. Hvis 'å profesjonalisere' betyr å løfte nivået opp på et kvalitetsmessig høyt nivå, så er svaret entydig 'ja'. Domkirkene har både rom, ansatte musikere, og dyktige frivillige sangere, som gjør at vi skaper masse musikk og kultur for hver krone. Tilsvarende får det store konsekvenser når vi får nedskjæringer, sier han.

Ensom svale

Men i Kulturrådet handler dette begrepet om at musikerne har utdanning, og er lønnet.

De siste årene har Norge fått flere nye, profesjonelle kor, som støttes gjennom Kulturrådets støtteordning for musikere og musikkensembler.

Oslo Domkor er det eneste domkoret som har innpass i denne ordningen. De får i år 1,4 millioner herfra, til et totalbudsjett på 3,9 millioner.

I år går ensemblestøttemidlene direkte til avlønning av musikere og sangere på ni prosjekter i år. Fem av dem er gudstjenester og fire er konserter. Aktuelle eksempler på musikalsk satsing knyttet til gudstjenester er at en Bach-kantate ble framført 2. juledag, samt at komponisten Roxanna Panufniks Westminster Mass vil bli å høre 8. mars i år.

'Økt kvalitet'

Vivianne Sydnes, domkantor i Oslo, sier hun forstår Kulturrådets intensjon om å kanalisere støtten mot dem som lever av å være musikere. Kravet har ført til økt kvalitet for Oslo domkors del, opplever hun. Men hun legger til at hun setter pris på balansen mellom amatører og profesjonelle, og hun peker på at begrepet 'profesjonalisering' er flertydig:

– Å knytte det til betaling av musikere, er bare en måte å definere profesjonalitet. Jeg tror Kulturrådet selv opplever at grensedragningen mellom profesjonell og amatør kan være vanskelig.

– Hva kunne du ønske deg annerledes?

– Større forutsigbarhet gjennom bevilgninger for mer enn ett år av gangen. Samtidig sier Kulturrådet at de forsøker å videreføre bevilgninger slik at man slipper å miste støtte fra et år til det neste. For domkirkens del ønsker jeg mer midler til musikk. Åtte sangere i halv stilling, slik de har ved Edvard Grieg Kor i Bergen, ville gitt mye musikk for pengene, sier hun.

'Norsk tradisjon'

Da Vårt Land ba Kulturrådet om en begrunnelse for støttekuttet til Bergen, trakk Kulturrådet frem at domkoret var å regne som et såkalt 'semiprofesjonelt kor', og derfor var blitt overført til de såkalte Aktivitetsmidlene for kor, som ikke sorterer under Kulturrådet.

Mohn frykter for konsekvensene av hvordan Kulturrådet tolker profesjonaliseringsbegrepet, og han peker på at Norge har lang tradisjon for amatørkor på høyt nivå. Han sammenligner domkor-modellen med hvordan Oslo-Filharmonien driver.

– Filharmoniens kor består også av frivillige sangere. Det er tradisjon for dette i Norge, at vi har gode amatørkor, som sammen med profesjonelle musikere og solister, leverer prosjekter på svært høyt nivå.

– Hvor bra ville det ikke blitt med både profesjonelle musikere og profesjonelle korister?

– Men da snakker vi masse penger, da. Det er dette som er selve clouet med domkorene, at vi skaper musikk på veldig høyt nivå, for veldig lite penger.

Uaktuelt i Bergen

Å gjennomføre en delprofesjonalisering, slik det er skjedd i Oslo, er ikke aktuelt i Bergen domkor, sier domkantor Kjetil Almenning:

– Nei. Oslo har en større og mer definert rolle enn oss, blant annet fordi de har en beredskapsrolle for Kongehus og Storting. Det gir noen bestillinger som blir for store til at amatørkoristene kan gripe det an. For vår del handler det om å finne en balanse mellom ambisjoner og realisme, sier domkantor Kjetil Almenning, og forklarer at sangerne i Bergen domkor kun får betalt i forbindelse med enkelte gudstjenester. Lønnsmidlene kommer da fra de såkalte domkirkemidlene, en liten pott som går til kultur og diakoni i domkirkene.

– Vi har øremerket disse midlene til dette, fordi det stort sett er veldig vanskelig å få støtte til det som skjer i gudstjenesten, fordi det er religiøs virksomhet, sier Almenning.

'Avgjørende signal'

Sydnes i Oslo mener det er grunn til å følge med på årets tildelinger for å se om midlene i kirkemusikkordningen vil bli videreført i praksis, slik Kulturrådet har lovet. Hun kaller det lite ansvarsfull bevilgningspolitikk når Bergen domkor så brått får kuttet støtten. Når Kulturrådet nå ber Bergen domkor om å klage, synes Sydnes det sender et avgjørende signal.

– Det er viktig at konsekvensene av endringen synliggjøres, slik det nå skjer i Vårt Land. Det vil forhåpentligvis også hjelpe Kulturrådet til å finne ut hvordan systemet kan bli forutsigbart og rettferdig. Det er ikke lett fordi det krever en god blanding av regler og skjønn, sier hun, men legger til:

– Å legge ned kirkemusikkordningen var feil. Vi må vite at hver gang man fjerne ordet kirke fra offentlige ordninger, står vi svakere, sier hun.

LES OGSÅ:

• – Kirken skusler bort muligheten til å trekke flere, mener domkantor i Nidarosdomen.

• I Levanger blomstrer kulturarbeidet i kirka. Nå er de spent på om Kulturrådet i Oslo vil se verdien av det som skjer i fremtiden

• – Den økonomiske ressurstilgangen nærmest favoriserer en kirke som sekulariserer seg selv til å bli en allmenn kulturscene, skriver domkantor Magnus Myhre.

• Er dette Kultur-Norges best bevarte hemmelighet?

• – Kultursuksessen må få følger for gudstjenestelivet

---

Kirkemusikkordningen

• 1. januar i år opphørte Kulturrådets kirkemusikkordning. Dette var en økonomisk støtteordning rettet mot kirkemusikk, som ble opprettet i 2005 på bakgrunn av et Stortingsvedtak.
• Avsetningen skal heretter fordeles på andre ordninger hos Kulturrådet.
• Omleggingen er delvis begrunnet med at kirkemusikkordningen har hatt lavere kvalitetskrav enn Kulturrådets øvrige støtteordninger, i det midlene ofte har gått til produksjoner med et sterkt innslag av amatører.
• Hvilke faktorer bestemmer kirkemusikkens fremtid? I en artikkelserie undersøker Vårt Land kirkemusikkens rammebetingelser.

---