Åleskjær anbefaler: Swans-singel, Manhattan-jazz og nytt Tor Ulven-inspirert verk

Noe større enn oss selv

Et av de senere tiårs mest kompromissløse, farlige og også mest religiøst orienterte band er tilbake med ny musikk. Frontmann Michael Gira oppløste den forrige inkarnasjonen av New York-bandet Swans etter en meget aktiv og produktiv periode mellom 2010 og 2017. Den 25. oktober kommer deres femtende album, Leaving Meaning, og hvis jeg ikke kommer tilbake til den, da har jeg ikke overlevd potetferien.

Plata skal være bygd rundt samarbeider med gjestemusikere Gira ønsket å omgås og jobbe med i den siste tiden. Allerede nå kan man høre forvarselet «It’s Coming It’s Real», en styrtende vakker, sakte og sakral fire akkords-runde, anført av Anna og Maria von Hausswolffs kor og Giras voldsomme og skumle vokale kraft, som her begynner i snakking og ender i messing. Det bygger og bygger, og lover mektig godt for det nye albumet.

 

Sentimental september

Den 20. september kommer pianist Ethan Iverson (46) og hans kvartett med ny plate på ECM. Den meritterte trompetisten Tom Harrell (70) gjester i tillegg settet med sitt lyriske spill. Plata er spilt inn live på Manhattans berømte jazzklubb Village Vanguard i Greenwich Village. Iverson kaller den et kjærlighetsbrev til New York-jazzen. Det er forresten heller ikke hver dag man hører klapping i små rom etter soloer på nye plater nå for tida. Og det kan fort være at denne musikken og dens tidløse atmosfære er akkurat det man trenger for ei hustrig uke 38 i Norge: Det har jo akkurat gått opp for en, at med så mye regn og så stort temperaturfall som vi har hatt i det siste, har sommeren knekt over i høst. Makan. Det skjedde litt for plutselig.

Kvartetten spiller seg gjennom et repertoar bestående av standardlåter og blues. To låter er signert Iverson. Bandet svinger gjerne, men det er balladematerialet som virkelig varmer her, slik som versjonene av «I Can’t Get Started», «Polka Dots And Moonbeams» eller Gershwins «The Man I Love». Autokorrekturen foreslår «fredag» når jeg skal skrive «fred» i beskrivelsen av plata. Om det er fordi følelsen av fred er så sjelden om dagen, vet jeg ikke. Men det er «fred» jeg mener, og det finnes en hel del øyeblikk av den her.

 

Nytt Ulven-verk

En av årets happeninger, Ultima-festivalen, er godt i gang. Jeg har allerede anbefalt jubileumsseminaret om gitaristen og komponisten Bjørn Fongaard på Nasjonalbiblioteket kommende fredag (20. september) her i spalten, så vel som påfølgende dags konsert med Oslo-Filharmonien i Oslo Domkirke, der Fongaards Uran 235 inngår, sammen med blant annet Messiaens L'Ascencion.

Tor Ulvens diktsamling Søppelsolen fra 1989 danner utgangspunktet for framføringen av et nyskrevet verk av komponist Jon Øivind Ness i Kulturkirken Jakob allerede i morgen. Vi loves «lydlandskap av hviskende imitasjoner, sangutbrudd og abstrakte lyder». Ensemble Ernst står for utførelsen og de frontes av solist Bård Bratlie.

Før konserten er det panelsamtale i regi av Gyldendals litterære magasin Vinduet, under ledelse av Audun Vinger, og denne kvelden bør borge for et interessant posthumt møte med Ulven-verket.