Musikk

‘Det finnes en Maria under hver en bro’

Maria kan forene troende på tvers av religioner, mener en prest, en muslim og en ­musiker, som har laget en forestilling om Jesu mor.

Bilde 1 av 2

– Det høres ut som en brann­alarm, men det er bare hinduene som ringer med bjellene sine.

Vi er ti–tolv personer i Rødtvet kirke på Ammerud, hvor Anne Berit Evang, Mehda Zolfaqari og Solfrid Molland har generalprøve på forestillingen «Marias forvandling», som søndag spilles på Olavsfestdagene i Trondheim.

Evang er prest, Zolfaqari er muslim og Molland er musiker. Forestillingen kombinerer fortelling og musikk, kristendom og islam, og kretser rundt Maria, Jesu mor.

Maria i Koranen

I Rødtvet kirke må de altså konkurrere med prosesjonen til hinduene som holder til over veien. Det er presten som advarer oss om ikke å bli bekymret for hinduenes feiring, som er en del av Thiruvila-festivalen. Det passer bra som innledning til en forestilling om Maria, en skikkelse de tre kvinnene tror kan forene troende på tvers av religioner.

– Først da jeg ble voksen lærte jeg at det står mer om Maria i Koranen enn i Bibelen. Hun er viktig for veldig mange troende over hele verden. Hun er kanskje en som mange identifiserer seg med, sier Evang.

– Jeg tror veldig mange nordmenn blir overrasket over å lære hvor sentral Maria er i Koranen. Hun har fått et eget kapittel hvor det fortelles om foreldrene hennes og vi følger henne gjennom oppveksten til hun har født sønnen sin. For mange er religionen islam noe litt truende, men egentlig mangler vi bare kunnskap. Vi må ikke blande religionen islam med fanatisk islam­isme, sier Molland.

– Maria-fortellingen har vært underkommunisert i den protestantiske tradisjonen, vi vet lite om henne. Da Mehda fortalte sin fortelling kom Marias mot veldig fram. Det gjorde at jeg så min egen fortelling på en ny måte.

LES MER: Gjennomsnittalderen på kvinner som avlegger livslangt klosterløfte har sunket drastisk. Tendensen merkes i Norge også

Feministisk prosjekt

For ­Zolfaqari var det derimot den kristne Maria-fortellingen som var ukjent.

– Fortellingene om Maria i ­Bibelen og Koranen utfyller hverandre. I Bibelen begynner det med at Maria blir gravid, mens i Koranen er det nesten der det slutter.

I forestillingen vever Evang og Zolfaqari de ulike ­religionenes framstillinger av Jesu mor sammen med sine egne ­erfaringer som unge kvinner.

Evang nevner at hun ikke ­møtte en kvinnelig prest før hun var 18, mens Zolfaqari først ­møtte en kvinnelig imam i fjor. For henne ligger det et f­eministisk prosjekt i fortellingen om Maria.

– Ofte lærer vi at det å være trofast og lydig mot Gud inne­bærer å være lydig mot mannen og patriarkatet. Men i ­fortellingen min er det en Maria som er lydig mot Gud og samtidig er lydig mot seg selv.

– Når jeg har tatt opp ­kvinnekamp i moskeer har jeg fått høre at det er et vestlig påfunn. Det har vært viktig for meg å vise at det finnes ting også i våre egne tekster som kan tolkes i en feministisk retning. Det er historiske bevis for at kvinner har ledet bønn og hatt en mye større rolle i islams tidlige historie enn hva man kanskje tror, sier Zolfaqari.

I Koranen omtales ­Jesus som «Isa, sønn av ­Maria». ­Ifølge Zolfaqari viser ­dette hvor viktig Maria, eller Maryam som hun heter i ­islam, er:

– I Koranen får Jesus ­moren sitt navn, og det er oppsiktsvekkende at det altså er gjennom en kvinne at slekts­linjen fra de jødiske profetene ­videreføres.

LES MER: Torbjørn Røe Isaksen (H) mener muslimhat er en sikkerhetstrussel

Vil inspirere ungdom

Både Zolfaqari og Evang er opptatt av motet til Maria, og å vise at hun kan være en inspirerende skikkelse for kvinner over hele verden i dag.

– Vi håper å kunne få til et samarbeid med skolen etter hvert. Både unge jenter og gutter trenger å høre Maria-fortellingen. Den kan lære dem mye. Om å være tro mot seg selv, om skam, om tabuer, om tillit, sier Evang.

Flyktningkvinne

I motsetning til de to andre tror Molland at alle veier fører til samme Gud. Hun har jobbet mye med sigøynermusikk, og påpeker at også blant romfolk er Maria viktig.

– De rumensk-ortodokse gatemusikerne har gjerne et bilde av Maria i lommeboka som de kysser hver dag. Det finnes en Maria under hver en bro. Hun kan like gjerne være en flyktningkvinne.

I forestillingen ­synger ­Molland både en persisk ­vuggesang, en hebraisk kjærlighetsssang, et bønnerop på arameisk, samt sanger på norsk og arabisk. Hun er opptatt av hvordan forestillingen og Maria-skikkelsen kan bidra til dialog på tvers av religionene.

– Det finnes et fredsbudskap både i den kristne ­Bibelen, i Koranen og i de ­jødiske skriftene.

Kjøtt på beinet

– Med protestantismen ble Maria tatt litt i fra oss. Selv om det er mye man kan takke Martin ­Luther for, så ble babyen kanskje skylt ut med badevannet. Jeg tror vi mennesker trenger litt fantasi og kjøtt på beinet, og noe som appellerer til hele kroppen og følelsesapparatet. Ved å hente fram Maria har vi en skikkelse å se opp til og identifisere oss med.

– Dette med at hun er så ren og urørt har ikke vi vært så opptatt av, selv om det jo er sentralt både i katolisismen og i islam. For oss er motet hennes det sentrale, og å få fram at det å få barnet er noe hun selv velger å gjøre, sier Evang.

---

«Marias Forvandling»

  • Forestilling bestående av fortelling og musikk, med Mehda Zolfaqari, Anne Berit Evang og Solfrid Molland.
  • Spilles i morgen søndag 28. juli, under Olavsfest­dagene i Trondheim.

---

Torgeir Holljen Thon

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Musikk