Musikk

Guds discolys

Samlealbumet Greg Belson's Divine Disco er et strålende eksempel på misjonsmusikk for svette dansegulv.

Kristendisco, om man kan kalle det det, er en snål liten sjanger. Det sier sitt at det kanskje mest kjente eksempelet er fantastiske «I Was Born this Way» av den skeive presten Carl Bean, utgitt på Motown Records i 1977. Den er i all hovedsak en homofil frigjørings-hymne, der han synger for full hals: «I’m happy, I’m carefree, and I’m gay / I was born this way». Så livsbejaende er den at det samtidig kjennes som den angår alt og alle, streite som skeive – et vitnesbyrd om at folk er flotte og betydningsfulle som de er, selv i den store kosmiske sammenhengen.

Den amerikanske DJen og platesamleren Greg Belson har kuratert den strålende samleskiva Greg Belson's Divine Disco, Vol. 2: Obscure Gospel Disco – 1979 to 1987, som ble sluppet i vår. Han forteller at mange av artistene som opptrer på albumet anså disco som et middel til et mål: ved å dyrke datidens populærmusikk skulle de lede folk mot lyset. Kall dem gjerne dansegulvsmisjonærer.

LES MER: Rocke-museum ­viser kristen pophistorie.

Ristet av seg lenkene

«Kjærligheten redder dagen» går mantraet til discoen, et uttrykk som har vært forhatt av både rockister og rasister. Det er nemlig et faktum at denne musikken sprang ut av en veldig spesifikk sosial kontekst: afroamerikanske homofile menn. I kraft av å være født som de var, var de påført en dobbel skam over sitt kjøtt og blod – over både sin seksualitet og sin hudfarge. Å danse til krampa tok en ble dermed et forsøk på å riste av seg storsamfunnets fordømmende lenker.

Sjel i brann

I den kollektive bevisstheten er klubbmusikk nært forbundet med hedonisme, og det peker mot det iboende paradokset ved kristen disco. Kirka er jo ikke akkurat et sted for rus og kjønnslig aktivitet.

Det er slående hvor vanskelig det er å skille sangene herfra fra sekulær disco. På «Keep the Fire», et av de store høydepunktene på albumet, synger artisten Paradise: «You’ve gotta keep the fire burning in your soul / let the holy spirit come and take control». Grunnen til at sangen er genial er ikke bare at den er kriminelt groovy, eller at forsangeren høres nesten litt amorøs ut, men at den snur et typisk motiv fra discoen på hodet. Gwen McCraes «Keep the Fire Burning» er en av de mest kjente discosangene, men der handler flammen først og fremst om å holde beina i bevegelse – her dreier det seg om å bli besatt av den hellige ånd. Det morsomme er at effekten er mer eller mindre den samme: man bare må kaste seg ut på dansegulvet og smile fra øre til øre.

LES MER: Med fleire barokkinstrument, perkusjon og panfløyter ønskjer ensemble Wirakocha å grave fram songar på utdøydde språk og melodiar ingen har høyrt før.

Norsk fest

Selv om Greg Belson's Divine Disco rendyrker afroamerikansk kristendisco, finnes det faktisk eksempler på lignende fra Norge. I fjor sommer fikk jeg det ærefulle oppdraget å være bryllups-DJ, og et av sporene som slo klart best an var «Du kan ikke ta det med deg» av Presens, et band som oppstod i Bragernes Kirke i Drammen. Den ble først utgitt i 1981, midt i discoens gullalder, men fikk en velfortjent ny vår på denne siden av tusenårsskiftet med den flotte samleskiva Lukk opp kirkens dører.

Ømhet

Den største låten på Greg Belson's Divine Disco Vol. 2 – den som får brystkassa til å gløde, og som nok vil ha størst hell med å omvende selv den mest svorne ateist – er «Change» av Wisdom. «Change in my life / the Lord has made a change / in my life» messer koret, og man får virkelig følelsen av den positive effekten det å finne Gud har hatt på musikerne. Sangen har en veldig ømhet ved seg, som plasserer den i forlengelsen av såkalte «spirituals» – amerikanske slavesanger, og opphavet til både blues, jazz og soul.

LES MER: – Nå vil jeg høre til i verden. Jeg vil ikke være en minoritet, som jeg tidligere hadde en slags stolthet i å være, sier Kristine Hovda.

Noe større

For de av oss som elsker å danse, er diskoteket på mange måter et litt magisk sted. En stor musikkopplevelse på nattklubb kan nesten kjennes spirituelt: Man smelter sammen med de andre dansende, svette kroppene, og om man lukker øynene kan det attpåtil kjennes ut som man mister seg selv og blir del av noe større. Kjærligheten redder dagen, tross alt.

KIM KLEIV

---

Musikk

  • Greg Belson's Divine Disco, Vol. 2
  • Diverse artister
  • Cultures of Soul Records

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk