Etterlyst: Den ildfulle troen

Kjenner du noen som synger i kor? Antageligvis gjør du det. Nest etter idretten er kor den største folkebevegelsen i Norge, en tradisjon som strekker seg helt tilbake til dens blomstringstid på 1850-tallet. Gjennom kormiljøet samlet amatørsangere seg fra mange samfunnslag til sangerstevner og konserter, og ble en viktig arena for kulturell utvikling og nasjonsbygging både i og utenfor byene.

De profesjonelle korene har derimot en noe kortere historie. Per i dag er det kun Solistkoret og Operakoret, begge stiftet rundt 1950, som honorerer sine sangere og derved kan regnes som profesjonelle kor. Men også mange semiprofesjonelle kor i Norge holder høy standard, og det er derfor gledelig at Kulturrådet de siste årene har øremerket midler til korenes videre kvalitetsheving.

Sterk vokalist

Kammerkoret Nova er et av korene som gjennom sin nyeste utgivelse viser at denne gruppen fortjener Kulturrådets oppmerksomhet. Of Light and Dust er en stemningsfull plate som viser mennesket og dets tro og tvil på Gud, selv gjennom vanskelige hendelser og livssituasjoner. Spesielt troens mektige styrke kommer godt frem i valg av repertoar og klangbilde.

Teksten formidles godt gjennom levende frasering, der man hører at den enkelte sanger og dirigent Yuval Weinbergjobber tett sammen for å få frem de dynamiske skiftene. Solist Mari Askvik har en nydelig stemme som stemmer godt overens med korets fyldige og rike klang. Både klang og intonasjon er svært god. Likevel er det her ensemblet avslører at de ikke er det profesjonelle Solistkoret, men svært dyktige amatører – korsangernes teknikk gjør at klangkvaliteten ikke er helt stabil på hver tone og dermed oppleves det (kanskje uriktig) som at intonasjonen og presisjonen ikke alltid er helt på plass. Men så lenge disse detaljene ikke forstyrrer lytteopplevelsen, kan Nova – med sin vilje og musikalske ektefølthet – tilgis noen få tekniske og musikalske begrensinger.

LES MER: Videointervju med Mari Askvik på VLTV.

Nordisk klang

Kammerkoret Nova følger det glassklare, lette klangidealet som ofte kjennetegner nordiske kor, i motsetning til for eksempel tyngden og fylden man kan høre hos en romantisk operasanger eller et russisk kor. Risikoen er at koret innimellom kan høres for uskyldig ut i de få partiene på platen hvor det kreves høy temperatur. Eksempelvis mangler de voldsomme partiene­ i Nystedts «If you receive my words» noe kraft, og i arbeidet med å få opp temperaturen gir sangerne litt over evne, slik at accelerandoen – altså økning i tempo – i de raskere rytmiske partiene snubler litt av gårde. Men programmeringen spiller på korets sterke sider, med et variert utvalg av komponister som samtidig er nokså beslektet tonalt sett. Komposisjonene baserer seg på et harmonisk klangunivers som vakkert strekker seg utover rommet – godt hjulpet av en generøs romklang lagt på i produksjonen.

LES MER: Herfra og ut kommer nok dette til å prege mitt forhold til kveldssalmer, sier mezzosopran Mari Askvik.

Israelsk repertoar

At dirigent Yuval Weinberg har inkludert musikk fra sitt hjemland Israel gjør repertoaret enda mer variert og spennende. Verkene av de nålevende komponistene Andrew Smith og særlig av Kim André Arnesen er komponert i samme tradisjon som korverkene til den populære amerikanske komponisten Eric Whitacre, tidvis til forveksling lik Whitacre selv.

Verkene til Havrøy, Forte og McLosky vitner om at melodisk musikk komponert i dag også kan ha stor dybde, alle med dristige akkorder og melodilinjer som gjør at musikken opp­leves mindre polert enn Whitacre-retningen. En svakhet i utvalg av stykker er imidlertid at brodden mangler, og utelukkende den harmoniske troen kommer til syne der man også kan tenke seg at tvilen også må ha stått sterkt. Det blir spesielt synlig i Arnesen brusende komposisjon over en trosbekjennelse skrevet i fangenskap i en konsentrasjonsleir. Hvor er den voldsomme ­tvilen, de mørke timene hvor man ikke forstår hvordan Gud kan eksistere i verden? ­Tvilen som gjør at man må forlate gudstjenesten fordi man føler seg som en hykler?

Jeg savner en spenning og en tyngde i trosbildet på Novas plate – ikke den naive barnetroen, men en ildfull tro som får sin sprengkraft ved å ha blitt utfordret av tvilen. Ved både å videreutvikle det sangtekniske og å lete frem sin egen brodd og fortvilte­ tvil, kan Kammerkoret Nova ­utvikle det gode potensialet de har for å skape de virkelig store musikalske øyeblikkene.