Musikk fra fosterstadiet

– Hvor viktig er musikk for oss mennesker?

– Jeg er enig med min tidligere musikklærer Jon Roar Bjørkvold i at lyd og musikk er grunnleggende for menneskene. Et foster kan nokså tidlig høre rytmene­ av mors puls og pust. Snart også mors sang. Inntrykket av lyd dannes før språket. Opplevelsen av musikk er derfor veldig viktig. Alle mennesker er dessuten musikalske på sin måte.

– Du har skrevet musikk for radio, fjernsyn, teater, film, kirkerommet og bedehuset. Liker du all slags musikk?

– Jeg har et fordomsfritt syn på musikk. Jeg kan med hånda på hjertet ikke si at jeg synes en form for musikk er mer høyverdig enn en annen. Det er også praktisk jobbmessig, siden jeg får så forskjellige musikalske oppdrag.

– Mener du listepop er like viktig som for eksempel klassisk musikk?

– Det er to ulike estetikker. Jeg har hørt kjedelig pop, men jeg har også hørt kjedelig klassisk musikk. Folk liker forskjellig, og hva er egentlig kjennetegnet på god og dårlig musikk? Hva er kvalitet? Når det gjelder samtidsmusikk, mener jeg den har utviklet seg mest gjennom skrekkfilmer fra Hollywood, helt fra 1930-årene.

– Hvorfor ble du heltids-
musiker?

– Fra jeg var tolv år har jeg hatt et sterkt musikalsk uttrykksbehov­. Det skyldes nok i stor grad at jeg kommer fra en musikalsk familie, med en far som i ungdommen spilte trommer, og en mor som spilte gitar. Hele familien var musikalsk aktive både i kirken og på bedehuset. Hjemme hadde vi et elektronisk orgel med pedaler som alle øvde på. Da jeg var 12, vikarierte jeg første gang for broren min som var organist. Det var ikke så mye annet enn musikk og idrett jeg interesserte meg for.

– Var det en bestemt musikkform du foretrakk å spille?

– Jeg likte mye forskjellig. En musikklærer på ungdomsskolen lærte meg improvisasjon, mens en organist lærte meg harmonilære. Jeg likte både den klassiske og den rytmiske musikken. Det siste fikk jeg levd ut i bandet Seka og Ungdomskoret i menigheten.

– Så du vurderte ingen andre yrkesmuligheter?

– Jo, jeg vurderte teologi. Og jeg begynte på teologistudiet ved Misjonshøgskolen i Stavanger, samtidig som jeg studerte ved Rogaland Musikkonservatorium. Under teologistudiet traff jeg imidlertid Grete Salomonsen og Odd Hynnekleiv. Det ble et avgjørende møte!

– Hvordan da?

– De hadde startet Penelope Film i Stavanger. Etter å ha laget musikk til noen kortfilmer for dem, spurte de om jeg ville lage musikk til en storsatsning Kamilla og tyven. Jeg sa ja, men skjønte jeg trengte mer utdanning innenfor musikk for å få det til.

– Hvorfor det?

– Jeg måtte for eksempel lære meg orkestrering. Derfor begynte­ jeg på Institutt for musikkvitenskap­ i Oslo, som førte til at jeg tok fem nye år med musikkstudier. Det kom til stor nytte for også de andre filmprosjektene jeg etter hvert ble involvert i.

ÅNDSVERKSTEDET MED ERIK KAADA: – Burde jeg heller tatt en joggetur?

– Hva skiller filmmusikk fra annen musikk?

– På den ene siden er film-
musikk en kulisse, på den andre siden har den også en egenverdi i filmen. Musikken gir en emosjonell klangbunn i filmen, som replikker og bilder ikke har. Den blir et ekstra element, som også gir en annen tilgang til folks følelsesregister.

– Hvordan holder du musikkinteressen ved like?

– Lidenskapen som satte meg i gang ser visst aldri ut til å gi seg. Av og til kan det bli nokså plagsomt, fordi musikken kverner i hodet mitt dag og natt. Hverdag og ferie. Men det er verdt slitet, når en melodi blir forløst.

– Er slitet du beskriver en kunstners lodd?

– At mennesker lager stor kunst, er ofte en vel romantisk forestilling. Ofte dreier det seg om hardt arbeid, og ikke minst gruppearbeid. Det viktigste er uansett at musikken skaper en gjenklang hos lytteren.

ÅNDSVERKSTEDET MED SVEINUNG BJELLAND: – Det handler om å mene det