Døden i musikken

– I møte med den ytterste grense, døden, har musikk en enestående evne til å bevege og berøre oss. I en tilstand av sorg og tap er vi både åpne og sårbare. Selve mysteriet i musikken treffer oss – uavhengig av ordene, sier musikkfilosof Peder Christian Kjerschow.

Påsken er høysesong for musikalske pasjoner og dødsmesser. I situasjoner hvor vi blir konfrontert med det faktum at alt liv er rammet inn av død, blir vi særlig lydhøre og mottagelige for det uutgrunnelige i musikken, mener­ musikkfilosofen. I møte med ­døden viser dermed musikken sitt sanne potensial.

– En begravelse kan være noe av det fineste man opplever, selv om rammen er den dypeste sorg. Når alt faller sammen, gir musikken form og taler til oss slik at vi retter oss opp. Den gir mening i tilværelsen, i en mer fundamental forstand enn ord kan gjøre, og hinsides alt som kan utlegges og forklares. Ord kan lett innby til argumentasjon, mens musikken er hinsides påstander og kan tale til et grunnleggende behov for ordløs mening, sier Kjerschow.