Tradisjonsmusikere tvinner toner mellom øst og vest

Med Goethes utsagn om at Øst og Vest kan aldri skilles ad setter de seg ned og fargelegger den vestlige kunstmusikken med sine egne, østliginspirerte valører og tolkninger.

Barokk. Med et utgangspunkt der musikken betraktes som et universelt språk, tilnærmer de seg «våre» barokkomponister som Monteverdi og Caccini, ut fra en filosofi om at musikk ikke begrenses av landegrenser eller religiøs tilhørighet. Det er vanskelig ikke å gi dem rett; særlig etter å ha hørt seg gjennom deres musikalske behandling av den delen av musikkhistorien som vi betrakter som et snevert sentraleuropeisk fenomen; tidligbarokken.

Dette er musisering der to kulturer møtes, og man må se hverandre i øynene gjennom musikalsk samspill. En kommunikasjon som binder sammen; der man overser kulturelle doktriner og åpner blikket ut over det tilvante og trygge. Dette er kulturutveksling som gir mening uten et øyeblikk å gi slipp på kvaliteter i møte med musikken.