Musikk mot fremmedfrykt

Han er tidligere Spelleman-­
n­ominert sammen med gruppene Earlybird Stringband og Løkki. Alene er han mest kjent for ­radiosinglene «Liten bygd», «Slag for slag» og «Få no ­radioen på» fra det selvtitulerte solo­albumet fra 2015. Den nye konseptutgivelsen består for­uten nye selvskrevne sanger, av en 115 siders bok i A4-format. Her har han samlet egne bilder tatt av flyktninger i hjembygda ­Eikelandsosen i Hordaland, sangtekster, og ­refleksjoner rundt det han mener er noe av det viktigste nordmenn kan være opptatt av akkurat nå.

– Flyktninger handler om mennesker som har mistet alt, og er helt avhengige vår hjelp. Med dagens flyktningstrøm er det trist at det offentlige ordskiftet om innvandring og flyktninger i Norge er på et historisk lavmål. Det er på tide å få opp øynene, og se ut over vår egen horisont.

LES MER: Djevelens musikk er blitt liturgi

Savnet dybde.

Etter jazz­utdanning ved Norges musikkhøgskole, førte en reaksjon på jazzens improvisasjon ham over i mer tradisjonsbundet bluegrass. Ved neste veiskille valgte han å lage musikk basert på lyst og ­intuisjon, hvor pop, rock, folke­musikk og korsang ble referanser.

– Jeg var opptatt av å ha en dybde i sangene mine, både ­musikalsk og tekstlig. Jeg var lei av all den formaterte og fordummende norske popmusikken som fungerte best som bakgrunnsmusikk, sier han.

LES MER: Fra borgerkrig i Kongo til norsk pop-sasing

Oppdaget stemmen.

Auste­stad sier det finnes hederlige­ unntak, som for eksempel Halvdan Sivertsen, Jenny Hval og ­Razika.

– Flere andre artister har helt sikkert lyst til å mene noe, men de får ikke lov av folk som styrer dem, sier han.

Når det gjelder popmusikkens gjennomgangstemaer, som kjærlighet og død, mener han også dét kan være bra.

– God pop må ikke handle om politikk. Likevel tror jeg flere ­artister bør stille seg spørsmålet om det er noe de brenner for, og som de vil dele med andre. Man trenger ikke hete Bob Dylan eller Neil Young for å gjøre det.

Da han selv etter flere år som artist stilte seg dette spørsmålet, fikk han en vekker.

– Jeg fant ut at jeg hadde en stemme jeg ikke turde å bruke, sier han.

LES MER: Nordmenn flest positive til flyktninger

Hjertesak

Da han begynte­ arbeidet med den nye plata, var flyktingsaken og fremmedfrykt blitt hans hjertesaker. Under Stortingsvalget i 2013 syntes han det var altfor mye prat om bærekraftig innvandring, i stedet for å spørre seg hvorfor flyktningene kommer til Norge.

– Ordet «flyktning» ble ­omtrent ikke brukt under det valget. At generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, alarmerte og sa situasjonen bare ville bli verre, prellet liksom bare av. Det gjorde meg tent på å bruke­ mitt talent for den saken.

LES MER: Kommer i kø for å huse flyktninger

Mediefilter

Barndoms­minnene­ om familier som bodde­ trangt og kummerlig i Hong Kong, har alltid fulgt ham.

– Jeg ba foreldrene fortelle mer fra denne tiden, sier han.

For å aktualisere temaet og problematikken, og for å vise hvordan det er mulig å gi flyktningene en hjelpende hånd også i Norge, bestemte han seg for å besøke de syriske og kongolesiske flyktningene i Eiklandsosen, hvor faren hans driver voksenopplæring.

– Jeg hadde en idé om å ta bilde av dem med pantomimesminke, som et uttrykk for at de ikke har en stemme som blir hørt. Media formidler som regel historiene deres gjennom sitt eget filter. Da først én av flyktningene sa ja, ­responderte også flere av de andre.

– Hvorfor mener du media fremstiller flyktninger gjennom et filter?

– De sensasjonaliserer budskapet for å få flest mulig klikk. Resultatet er at folk blir så blaserte at de helt mister det menneskelige aspektet.